Artikkelen gir en detaljert gjennomgang av reglene for kameraovervåkning i Norge i lys av Datatilsynets vedtak om ulovlig kameraovervåkning og deling av opptak. Les om kravene til berettiget interesse, deling av opptak fra butikk, kameraovervåkning av bysentrum, og generelle regler for kameraovervåkning. Videre får du vite om behandling av særlige kategorier av personopplysninger ved kameraovervåkning og hva som gjelder for kameraovervåkning i Storbritannia.
Innholdsfortegnelse
Artikkelen er hentet fra Lov&Data nr. 146 – hefte 2/2021. Lov&Data er et skandinavisk tidsskrift for rettsinformatikk som utgis av Lovdata. Les mer om tidsskriftet her.
I løpet av starten av 2021 har Datatilsynet fattet fire vedtak relatert til ulovlig kameraovervåkning og deling av opptak fra kameraovervåkning. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva Datatilsynet har reagert på i sine vedtak og hvordan virksomhetene i lys av disse vedtakene kan sørge for at kameraovervåkningen og deling av opptak skjer i samsvar med personvernregelverket.
Hvilke regler har vi om kameraovervåkning?
Retten til privatliv og krav til berettiget interesse
Tre kumulative vilkår må være oppfylt. Kameraovervåkningen eller behandlingen av kameraopptak må for det første være for et formål knyttet til virksomhetens berettigede interesse. Videre må kameraovervåkingen være et nødvendig tiltak for å ivareta den berettigede interessen. Dette innebærer at det ikke må finnes andre mindre personverninngripende tiltak som kan oppnå det formålet. Til sist må det foretas en interesseavveining mellom virksomhetens berettigede interesser på den ene siden og hensynet til individenes rett til personvern på den andre.
Deling av opptak fra butikk
14. januar 2021 ble en butikkjede ilagt et gebyr på 400 000 kr fordi en ansatt delte et opptak fra butikkens overvåkningskamera med en privatperson. Opptaket viste et barn som nasket.
Datatilsynet uttalte at selv om butikken hadde interesse i å oppklare lovbruddet, kunne denne interessen oppfylles ved å anmelde forholdet til politiet. Datatilsynet stilte derfor spørsmål ved om deling av opptaket var nødvendig for å forfølge butikkens interesse.
Dessuten ble det lagt vekt på at allmennheten har en rimelig forventning om at opptak fra butikker ikke blir delt med andre. En slik deling vil kunne føre til en "offentlig gapestokk". Det var også av skjerpende betydning at de avbildede var barn. Datatilsynet konkluderte derfor med at de avbildedes personvern veide tyngre enn butikkens interesse i å dele opptaket.
Overvåkning av bysentrum
25. mars 2021 ble et selskap ilagt et gebyr på 150 000 kr for kameraovervåking av Rognan sentrum med direkteoverføring til internett. Formålet var å gi innbyggerne et servicetilbud. I tillegg fungerte kameraet som en trygghet for innbyggerne, siden opptak kunne utleveres til politiet.
Selv om kameraet stod for langt unna til å identifisere enkeltpersoner, utgjorde kameraovervåkningen likevel en behandling av personopplysninger. Datatilsynet fant at det ikke forelå tilstrekkelig rettslig grunnlag for kameraovervåkningen, og at den derfor var ulovlig.
Generelle regler om kameraovervåking
Adgangen til å fastsette generelle utfyllende regler om kameraovervåking
Den någjeldende personopplysningsloven kapittel VII og personopplysningsforskriften kapittel 8 inneholder nærmere bestemmelser om kameraovervåking. Bestemmelsene har generell anvendelse og gir nærmere regler om vilkårene for kameraovervåking, utlevering av opptak gjort ved kameraovervåking, slettefrister og varsling om at kameraovervåking finner sted. Bestemmelsene utfyller personopplysningslovens og forskriftens alminnelige regler.
Behandling av særlige kategorier av personopplysninger ved kameraovervåking
Ved kameraovervåking oppstår det spørsmål om når overvåkingen må anses som behandling av særlige kategorier av personopplysninger, jf. forordningen artikkel 9.
Se også
Kameraovervåkning regler – dette bør du tenke på
For å holde deg innenfor regelverket med kameraovervåkning kommer du langt ved å bruke sunn fornuft. Her er noen punkter å vurdere:
- Bruk overvåkningskameraer fornuftig, ha et konkret formål og pass på at du ikke overvåker offentlige områder, naboer osv. Sistnevnte er det aller viktigste.
- Du kan nemlig helt lovlig overvåke din egen eiendom, men kan ikke overvåke andres eller offentlig eiendom, eller steder hvor folk ikke forventer å bli overvåket.
Hva gjelder for kameraovervåkning i Storbritannia?
Kameraovervåkning i Storbritannia er underlagt visse regler og bestemmelser for å beskytte personvernet og sikre at bruken av overvåkingskameraer er lovlig og proporsjonal. Reguleringen av kameraovervåkning er forankret i flere lover og forskrifter, inkludert Data Protection Act 2018, General Data Protection Regulation (GDPR) og Protection of Freedoms Act 2012.
Ifølge disse reglene må enhver virksomhet eller organisasjon som bruker kameraovervåkning tydelig informere publikum om formålet med overvåkingen og hvordan personopplysninger blir behandlet. Skilt eller skilting bør plasseres på et synlig sted for å varsle folk om at de blir overvåket. Opptakene som er gjort må også oppbevares på en sikker måte og bare brukes til det spesifiserte formålet.
Videre må enhver bruk av kameraovervåkning være nødvendig og forholdsmessig i forhold til formålet. Overvåkingskameraer skal ikke brukes på steder der folk har en berettiget forventning om privatliv, som toaletter eller garderober. Bruken av ansiktsgjenkjenningsteknologi er også underlagt strenge begrensninger og krever vanligvis spesifikk tillatelse fra en rettsinstans.
Det er også viktig å merke seg at borgere har visse rettigheter knyttet til kameraovervåkning. Dette inkluderer retten til å få tilgang til opptak av seg selv hvis de ber om det, samt retten til å be om at opptakene blir slettet hvis de ikke lenger er nødvendige for det opprinnelige formålet.
Samlet sett er reglene for kameraovervåkning utformet for å finne en balanse mellom personvern og offentlig sikkerhet. Formålet er å sikre at kameraovervåkning brukes på en lovlig og ansvarlig måte, samtidig som borgernes rettigheter blir respektert.
Hva vil Wiki fortelle oss?
Hvilke regler gjelder for kameraovervåkning?
Kameraovervåkning i Storbritannia er underlagt visse regler og bestemmelser for å beskytte personvernet og sikre at bruken av overvåkingskameraer er lovlig og proporsjonal. Reguleringen av kameraovervåkning er forankret i flere lover og forskrifter, inkludert Data Protection Act 2018, General Data Protection Regulation (GDPR) og Protection of Freedoms Act 2012.
Ifølge disse reglene må enhver virksomhet eller organisasjon som bruker kameraovervåkning tydelig informere publikum om formålet med overvåkingen og hvordan personopplysninger blir behandlet. Skilt eller skilting bør plasseres på et synlig sted for å varsle folk om at de blir overvåket. Opptakene som er gjort må også oppbevares på en sikker måte og bare brukes til det spesifiserte formålet.
Videre må enhver bruk av kameraovervåkning være nødvendig og forholdsmessig i forhold til formålet. Overvåkingskameraer skal ikke brukes på steder der folk har en berettiget forventning om privatliv, som toaletter eller garderober. Bruken av ansiktsgjenkjenningsteknologi er også underlagt strenge begrensninger og krever vanligvis spesifikk tillatelse fra en rettsinstans.
Det er også viktig å merke seg at borgere har visse rettigheter knyttet til kameraovervåkning. Dette inkluderer retten til å få tilgang til opptak av seg selv hvis de ber om det, samt retten til å be om at opptakene blir slettet hvis de ikke lenger er nødvendige for det opprinnelige formålet.
Samlet sett er reglene for kameraovervåkning i Storbritannia utformet for å finne en balanse mellom personvern og offentlig sikkerhet. Formålet er å sikre at kameraovervåkning brukes på en lovlig og ansvarlig måte, samtidig som borgernes rettigheter blir respektert.
