Undersøkelse viser at strømforbruket til en lader som ikke er i bruk er minimalt. Kostnaden er generelt sett svært lav, men det er viktig å være oppmerksom på brannfaren knyttet til bruk av ladere.
Innholdsfortegnelse
Mange av oss har sikkert lurt på om det er nødvendig å dra ut laderen fra stikkontakten etter bruk, eller om det er trygt å la den bli værende. Det er også de som hevder at det er både farlig og strømsløsende å la laderen bli stående. Men hvor mye strøm bruker egentlig en lader som ikke er i bruk? I denne artikkelen skal vi se nærmere på dette spørsmålet.
Hva sier ekspertene?
Overingeniør Ove-Joakim Istad ved NTNU og Institutt for elektronikk og telekommunikasjon har sett på undersøkelser av laderes strømforbruk. Ifølge en undersøkelse av HowToGeek, trekker en lader som står i stikkontakten, men ikke brukes, rundt 40 milliwatt med strøm. En milliwatt er tusen ganger mindre enn én watt, som er enheten man vanligvis bruker for å måle effekten av mindre elektriske apparater. Det betyr at strømforbruket til en lader som ikke er i bruk er minimalt.
Det er viktig å merke seg at strømforbruket kan variere avhengig av alderen til laderen. Ifølge Apple sine miljørapporter, trekker en lader som følger med en iPhone 6 rundt 11 milliwatt når den ikke lader, mens en åtte år gammel iPhone 3G-lader trekker over 20 ganger så mye strøm. Derfor vil strømforbruket til en lader som ikke er i bruk avhenge av laderens alder og effektivitet.
Hvor mye koster det?
Når vi regner sammen hvor mye energi en ikke-ladende iPhone 6-adapter bruker i løpet av ett år, og hva det vil koste deg, ender vi opp på rundt åtte øre. Dette tallet kan variere avhengig av laderens alder og effektivitet. Har du en eldre eller mindre effektiv lader, kan kostnaden øke betydelig.
For å sette kostnaden i perspektiv, kan vi sammenligne det med andre vanlige energiforbruk. Ett år med en iPhone 6-lader i stikkontakten koster deg like mye som å bruke en hårføner på full guffe i ca. 2 minutter og 53 sekunder, se på en 55" LED-TV i rundt 57 minutter og 36 sekunder, eller dusje en gjennomsnittsdusj i omtrent 10 sekunder. Med andre ord, kostnaden er svært liten i forhold til andre vanlige energiforbruk i hverdagen.
Se også
Brannfaren
Det er også viktig å være oppmerksom på brannfaren knyttet til bruk av ladere. Elektrisk utstyr og feil bruk av det kan være årsaken til rundt 30 prosent av norske boligbranner, ifølge Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap. Det er derfor viktig å være forsiktig og bruke godkjente ladere av god kvalitet, samt unngå å lade elektroniske enheter om natten eller når man ikke er til stede.
Konklusjon
Samlet sett viser undersøkelser at strømforbruket til en lader som ikke er i bruk er minimalt. Det vil variere avhengig av laderens alder og effektivitet, men kostnaden er generelt sett svært lav. Brannfaren knyttet til bruk av ladere er derimot en viktig faktor å være oppmerksom på, og man bør derfor være forsiktig og bruke godkjente ladere av god kvalitet.
Hva vil Wiki fortelle oss?
Hvor mye strøm bruker en lader som ikke er i bruk? Dette spørsmålet er relevant når det gjelder batteridrevne ferger. Historien viser at batteridrift i ferjesamband har vært til stede siden 1880-tallet, men det er først de siste fremskrittene innen batteriteknologi på 2000-tallet som har gjort det mulig å implementere batteridrift i større ferjebåter. I Norge ble den første større batteriferjen, kalt MF «Ampere», bygd og sjøsatt i 2014.
Det er interessant å merke seg at batteridrift ikke var begrenset til Norge. I Bergen, allerede i 1894, ble elektriske ferjer satt i trafikk på Vågen. Disse batteridrevne ferjene ble en stor suksess, og over 486 000 passasjerer ble registrert i 1896. Den typiske batteriferjen på den tiden var relativt liten, med en lengde på 8 meter og en kapasitet på 18 passasjerer. Disse ferjene hadde en symmetrisk utforming og var utstyrt med propeller på hver ende for å unngå behovet for svinging mellom ferjekaiene.
Batteridrift i ferjer har også blitt benyttet i andre skandinaviske byer, som Marstrand siden 1913. I Marstrand ble batteridrift kombinert med forbrenningsdrift ved hjelp av et raffinert ladesystem for å oppnå mer effektiv drift. Dette gjorde det mulig å transportere over åtte millioner mennesker med batteriferjene. Den siste av disse ferjene, kalt «Hamnfärjan II», ble bygget i 1948 og er bevart den dag i dag.
Eksemplene fra Bergen og Marstrand viser fordelene med batteridrift i ferjer, spesielt i korte skyttelbåtstjenester. Kommersiell ferjevirksomhet med elektriske småferjer var også vanlig på tidlig 1900-tallet, både i Norge og internasjonalt. Interessen for batteridrift gjenoppsto etter første verdenskrig, men ble senere overskygget av alternative drivmetoder som hydrogendrift og solcelledrift.
Gjennombruddet for batteridrift i ferjer kom i Kina på slutten av 2000-tallet, med leveransen av verdens første passasjerbåt med litium-ion batteridrift i 2009. Dette banet vei for utviklingen av større og mer avanserte batteridrevne ferjer med kapasitet på opptil 150 passasjerer.
