Et gjennomsnittlig menneskehode veier 4,5 kilogram i nøytral stilling, men øker betydelig ved dårlig holdning. Les om text neck og hvordan det påvirker nakken. Få tips for å forebygge belastningsskader. Les mer på GadgetsLand.
Innholdsfortegnelse
Et gjennomsnittlig menneskehode veier 4,5 kilogram i nøytral stilling, det vil si når ørene dine er plassert over skuldrene. For hver centimeter du lener hodet framover, øker trykket på ryggraden betraktelig. Når du glaner på smarttelefonen, blir nakken med andre ord belastet med det som kjennes som 9 til 13 kilogram.
Text neck - et moderne problem
De vanlige stillingene våre i henhold til moderne forbrukerelektronikk gjør ikke underverker for kroppens holdning – tvert imot. Uvaner og dårlige stillinger sørger derimot for hodepine, nakkesmerter og såre skuldre for stadig flere. Ekspertene har til og med et eget navn på problemet: «Text neck».
«Text neck» er ikke bare et tekstmeldingproblem, det er også et spillerproblem og et e-postproblem. Ved å bøye hodet og nakken mens vi bruker mobiltelefoner, nettbrett og datamaskiner, utøver vi en betydelig belastning på ryggraden og nakken. Dette kan føre til langtidseffekter som permanent dårlig holdning, smerte, hodepine og andre nerveproblemer.
Studie om belastningen på nakken
En ny studie publisert i tidsskriftet Surgical Technology International viser at det å kikke ned på mobilen med nakken i en 60 graders vinkling tilsvarer en belastning på over 27 kilo. Ved forskjellige positurer øker belastningen på vertebrae cervicales, halsvirvlene som innleder ryggsøylen (også kalt nakkesøylen), eksponentielt.
| Vinkel | Belastning |
|---|---|
| 15 grader | 12 kilo |
| 30 grader | 18 kilo |
| 45 grader | 21 kilo |
| 60 grader | 27,2 kilo |
Ifølge studien kan denne ekstra belastningen føre til tidlig utslitelse, skader og mulige operasjoner på nakken.
Se også
Konsekvenser av dårlig holdning
Langvarig bruk av mobiltelefoner og andre elektroniske enheter i dårlige sittestillinger kan medføre alvorlige konsekvenser for helsen. I tillegg til permanent dårlig holdning, kan det føre til hodepine, smerte, nerveproblemer og redusert oksygeninntak. Dårlige sittestillinger kan også resultere i karsykdommer og mageproblemer på lang sikt.
Forebygging og løsninger
For å unngå belastningsskader og helseproblemer relatert til dårlig holdning, er det viktig å være kroppsbevisst og følge noen enkle retningslinjer:
- Ha føttene godt plantet i gulvet
- Rull med skuldrene
- Hold ørene rett over skuldrene
- Skaff en dokkingstasjon til smarttelefonen
- Kjøp et hodesett for å unngå å bøye hodet
- Ta pauser oftere og beveg deg regelmessig
Ved å følge disse tiltakene kan man redusere belastningen på nakken og forebygge langtidseffekter av dårlig holdning.
Det er viktig å være oppmerksom på hvordan vi bruker moderne teknologi og hvilken innvirkning det kan ha på kroppen vår. Ved å være bevisst på kroppsholdning og ta nødvendige forholdsregler kan man opprettholde god helse og unngå ubehag og smerte forårsaket av belastningsskader.
Hva vil Wiki fortelle oss?
Giljotin eller guillotin er en mekanisk innretning beregnet for å utføre henrettelse av dødsdømte ved halshogging. Den består av en høy, stående ramme med et hengende senere skråstilt skarpt blad (omkring 40 kg). Bladet heises til toppen av rammen med et tau og holdes der til offerets hode er plassert på et sikret bånd. Deretter løsnes tauet, slik at det tunge bladet faller (omkring 2–3 meter) og kapper hodet av ved nakken. (Høyde og vekt er franske standarder; innretningen ble i sin moderne form utviklet i Frankrike.)
Giljotinen ble første gang brukt i 1792, da hvert franske departement hadde sin egen. Imidlertid eksisterte det noe lignende tidligere. Allerede på 1300-tallet ble en form for halshuggingsinstrumenter brukt i Storbritannia. I Italia og Sveits kjenner man noe tilsvarende fra renessansen. Giljotinen er oppkalt etter legen og politikeren Joseph-Ignace Guillotin. Han fikk gjennomført en forordning om at personer skulle henrettes på en mest mulig human måte.
Giljotinen var tidligere det vanlige henrettelsesapparatet i land som Frankrike, Belgia og Tyskland. Sverige brukte giljotinen for første og siste gang i 1910.
Det har vært reist spørsmål om hvorvidt hodet er ved bevissthet også etter halshuggingen. Da morderen Henri Languille ble henrettet kl 5:30 om morgenen 28. juni 1905, observerte dr Beaurieux hodet nøye for å se tegn til liv. Legen løftet ikke hodet opp, slik avisene etterpå hevdet, ettersom det stod av seg selv. Beaurieux iakttok at den giljotinerte mannens øyelokk og lepper beveget seg i rytmiske sammentrekninger i fem–seks sekunder. Dette kunne være rene reflekser, men etter at ansiktet ble rolig, ropte legen med høy stemme: «Languille!» Øynene åpnet seg da langsomt: «Deretter festet Languilles øyne seg helt tydelig på mine, og pupillene fokuserte på meg.» Etter noen sekunder lukket øyelokkene seg igjen, og Beaurieux ropte igjen den giljotinertes navn: «– og nok en gang, uten noen spasmer, løftet øyelokkene seg, og avgjort levende øyne festet seg på mine, kanskje mer gjennomtrengende enn første gang. Så lukket øyelokkene seg igjen, men ikke helt. Jeg forsøkte å rope en tredje gang, men det kom ingen flere bevegelser – og øynene antok det glassaktige utseendet de får hos døde.» Legen anslo det hele til å ha vart 25–30 sekunder.
