Les om hvor ofte man bør bytte mobiltelefon, byttefrekvens blant kjønn og aldersgrupper, økning i nettbrettmarkedet og trenden med smartklokker. Få fem tips for å gjøre mobilbyttet enklere og bedre.
Innholdsfortegnelse
Det norske mobilmarkedet har opplevd en nedgang i salget av mobiler, men økning i omsetningen på grunn av høyere priser på toppmodeller. Ifølge Stiftelsen Elektronikkbransjen er mobiltelefonen fortsatt en av nordmenns viktigste eiendeler, og mange foretrekker å kjøpe flaggskipmodellene fra ulike produsenter. Den gjennomsnittlige levetiden for mobiltelefoner har økt de siste årene, og i 2019 var den på 32,6 måneder.
Byttefrekvens blant kjønn og aldersgrupper
I 2018 begynte kvinner å bytte mobiltelefon hyppigere enn menn, men i 2019 har trenden snudd. Kvinner beholdt mobilen sin i omtrent 34 måneder, mens menn byttet telefon hver 31,5 måned. Blant aldersgruppene er det de yngste forbrukerne som skifter mobiltelefon raskest, med en gjennomsnittlig levetid på litt over to år. De over 50 år venter derimot i omtrent tre år før de bytter. Nordmenn i 40-årsalderen er den eneste gruppen som bytter mobil hyppigere enn i tidligere målinger.
Økning i nettbrettmarkedet
I 2019 hadde nettbrettmarkedet en liten økning fra året før, med et salg på 546 000 enheter. Dette kan tilskrives funksjoner som lar deg se TV-serier på farten og smarte dokking-løsninger som gjør at nettbrettene kan fungere som en PC på reiser. Den gjennomsnittlige omsetningen for nettbrett endte på nesten to milliarder kroner.
Mote med smartklokker
Salget av smartarmbånd stagnerer i 2019, men salget av smartklokker fortsetter å øke. Dette skyldes økt konkurranse og stadig flere produsenter som kommer inn på markedet. Nordmenn liker å måle trening og aktivitetsnivå, og smartklokker gir mulighet for dette. Det er derfor en økende trend blant forbrukerne å kjøpe smartklokker.
Dette bør du tenke på når du bytter mobil
Når det kommer til å bytte mobiltelefon, er det viktig å vurdere flere faktorer. Her er fem tips som kan gjøre mobilbyttet enklere og bedre:
- Vurder om du kan fikse mobilen du allerede har. Enkle operasjoner som å bytte batteri kan øke levetiden på telefonen din.
- Tenk på hvilke behov du har. Hva bruker du telefonen til? Er det spesifikke funksjoner eller egenskaper du ønsker?
- Sjekk pris og budsjett. Sett opp et budsjett og sammenlign priser og tilbud fra ulike leverandører. Vurder også om det er verdt å investere i en dyrere toppmodell eller om en rimeligere modell vil dekke dine behov.
- Se på levetiden til mobilen. Hvor lenge forventer du at den skal vare? Er det viktig for deg å ha den nyeste teknologien, eller er det greit å vente litt lenger før du bytter?
- Les anmeldelser og vurderinger. Få innsikt i hva andre brukere mener om telefonen du vurderer å kjøpe. Dette kan hjelpe deg med å ta et informert valg.
Å bytte mobiltelefon er et valg som vil følge deg i lang tid, og det er derfor viktig å velge riktig telefon. Ved å vurdere dine behov, budsjett og levetid, samt lese anmeldelser og vurderinger, kan du ta et informert valg som passer best for deg.
Hva vil Wiki fortelle oss?
'Hvor ofte bør man bytte mobil?'
Det fins ikke noen offentlig tilgjengelig IP-adressekatalog («telefonkatalog» for IP-adresser), hvor man kan slå opp et navn og finne IP-adressen. Derimot har internett en slags innebygd katalog: Man kan skrive for eksempel «example.com» i nettleseren, så blir det automatisk oversatt til den tilhørende IP-adressen 192.0.43.10. Dette gjøres av noe som kalles DNS-servere. E-postadresser oversettes til korrekt IP-adresse via lignende mekanismer.
Fast (statisk) eller dynamisk IP-adresse
IP-adresser kan være faste (statiske) eller dynamiske. Forskjellen er at en fast IP-adresse vil være den samme hver gang datamaskinen kobles til internett (kan sammenlignes med et telefonnummer), mens en dynamisk IP-adresse kan være ulik ved hver oppkobling.
Brukere som har behov for kontinuerlig nett-tilgang, for eksempel bedrifter, vil gjerne ha en fast linje, hvilket innebærer at de stort sett benytter den samme IP-adressen gjennom abonnementsforholdet. På internett fins databaser som gir en viss oversikt over hvem som disponerer faste IP-adresser(whois). En slik database kan sammenlignes med en telefonkatalog.
Abonnenter med dynamiske IP-adresser kan i prinsippet få tildelt en ny IP-adresse fra internettleverandøren hver gang de kobler seg til nettet. Hvor ofte en maskin med dynamisk IP-adresse faktisk bytter adresse, vil variere fra internettleverandør til internettleverandør. Systemet vil kunne innebære at samme IP-adresse benyttes av forskjellige abonnenter over et tidsrom.
Ved dynamisk IP-adresse loggfører internettleverandører hvem som har hvilken adresse når. Loggen er i praksis en «telefonkatalog» for dynamiske IP-adresser. Men den er ikke allment tilgjengelig.
IP-en som vises offentlig ved å surfe på internett kalles for offentlig IP-adresse. Hvis man er tilkoblet internett via et privat nettverk, altså et bedrifts- eller hjemmenettverk, for eksempel et trådløst nett, har man i tillegg en IP-adresse i dette lokalnettverket. Den kalles den private IP-adressen, lokalnett- eller LAN- adressen.
En IP-adresse angir ikke sikkert en person. Et telefonnummer kan ikke fortelle helt sikkert hvem som faktisk har ringt. Alle anrop fra Per Hansens mobil trenger ikke være gjort av Per Hansen selv. Noen kan ha lånt/tyvlånt telefonen, eller stjålet mobilen eller SIM-kortet. For IP-adresser er dette enda mindre sikkert. I tillegg til lån og tyvlån av PC, er det også mulig at naboen har «lånt» Hansens trådløse nett, hvis det er dårlig sikret. Det kan også en tilfeldig forbipasserende ha gjort. Det fins også et system hvor en stor gruppe mennesker systematisk byttelåner IP-adresser for å være mest mulig anonyme. Selv når man kjenner innehaveren av en IP-adresse, kan man altså ikke uten videre fastslå hvem som har brukt den.
En IP-adresse er definert som en personopplysning i henhold til Personopplysningsloven. Det innebærer at behandling (bl. a. registrering, lagring, sammenstilling og utlevering) av IP-adresser må følge denne lovens bestemmelser.
