Erfaring problemer med hjemmenettverket? Oppdag hvorfor det kan være nødvendig å skifte router og hvilke fordeler oppdatering kan gi.
Innholdsfortegnelse
Om du opplever at hjemmenettverket ditt går tregt, eller at internett jevnlig ‘stopper opp’, kan det være en god idé å se om problemet ligger i ruteren.
Hvorfor er det nødvendig å skifte router?
I tråd med den teknologiske utviklingen har også ruteren behov for utskiftning innimellom. Med oppdatert WiFi-utstyr sikrer du deg at sikkerheten i nettverket er up-to-date, at du får maks ut av hastigheten i abonnementet ditt, og at nettverksforbindelsen er stabil.
Økt sikkerhet
En nyere ruter har oppdatert sikkerhetsprogramvare, noe som bidrar til å beskytte nettverket ditt mot potensielle trusler. Samtidig er det viktig å sørge for at pc-en din også har oppdatert sikkerhetsprogramvare som er inkludert i bredbåndsabonnementet ditt.
Mindre påvirket av omgivelsene
En nyere ruter har bedre trådløse egenskaper og er mindre utsatt for støy fra naboer og andre enheter som kan påvirke ytelsen i nettet.
Bedre stabilitet
Bytting til en nyere ruter kan forbedre bredbåndslinjen og hjemmenettet ditt. Nye rutere har to trådløse nett (2,4 GHz og 5 GHz) og støtter de nye trådløse standardene, noe som kan bidra til en mer stabil forbindelse.
Fungerer bedre med nytt utstyr
En ny ruter vil også kommunisere bedre med nyere pc-er, mobiler og nettbrett. Med økt kapasitet i ruteren kan flere enheter være på nett samtidig. I tillegg er de designet, tilpasset og optimalisert for andre tjenester fra leverandøren.
Du er alltid oppdatert
Trådløse standarder er stadig under utvikling. Med en nyere ruter er du alltid oppdatert med den siste teknologien. Leverandøren fortsetter også å oppdatere ruteren i flere år etter at den har blitt erstattet av nyere modeller.
Bedre kundeservice
Leverandørens kundebehandlere har god kunnskap om ruteren og kan derfor tilby mer omfattende kundeservice enn ved bruk av rutere fra andre leverandører.
Hvilke spesifikasjoner bør ruteren ha?
Det er viktig å velge en ruter som er i tråd med den nyeste standarden for trådløst internett, som er 802.11ac. AC-rutere er mye raskere enn N-rutere, som tilhører forrige generasjon. AC-rutere har vanligvis to eller tre bånd, og fordeler brukerne på båndene med best hastighet og lavest trafikk automatisk.
Det anbefales også å velge en ruter som har dual-band eller tri-band, slik at du kan benytte det raske 5 GHz-båndet for streaming i HD-kvalitet, samtidig som du kan bruke det stabile 2,4 GHz-båndet til andre formål.
Det anbefales å skifte routeren din hver 3-5 år, avhengig av teknologisk utvikling og behovet for oppdateringer. Dette vil sikre at du har et raskt, stabilt og sikkert hjemmenettverk som er i tråd med dagens standarder.
Hvis du opplever problemer med nettverket ditt, kan det være lurt å kontakte leverandøren din for å diskutere muligheten for å skifte til en nyere router. De vil kunne gi deg råd basert på ditt spesifikke behov og hjemmenettverkets krav.
Se også
Hva vil Wiki fortelle oss?
Rådyr er utbredt over store deler av Europa og Lilleasia, bortsett fra på øyene Korsika og Sardinia, i Libanon, Israel, Irland og i visse deler langt øst i det tidligere Øst-Europa. Tendensen er at rådyret stadig trekker lenger mot nord, noe mange mener skyldes endringer mot et mildere klima. Det er det mest tallrike av hjortedyrene i Europa, noen steder i så stor grad at de regnes som et problem.
Omkring 1830 var det bare en liten stamme med rådyr igjen på Den skandinaviske halvøy, til tross for at det trolig kom hit allerede like etter siste istid. Disse få dyrene befant seg i Skåne i Sverige, der man på den tiden fredet dette dyret. I 1900 hadde noen få rådyr etablert seg i Østfoldtraktene i Norge. I løpet av 1930 til 1940, spredte det seg utover hele Sør-Norge. Den første sikre observasjonen av rådyr nord for polarsirkelen skjedde i 1942. I dag er det utbredt over nesten hele landet, selv om det kun finnes spredte bestander i de midtre strøkene av Vestlandet. Fra 1980-tallet er det også dokumentert at rådyrene har etablert seg helt opp til Finnmark, selv om rådyr har streifet i området lenge før den tid. Rådyret er imidlertid mest tallrikt på Østlandet. Rådyrbestanden i Norge er trolig på omkring 150 000 dyr, mens den svenske bestanden trolig er på omkring 600 000 – 800 000 dyr. Sikre observasjoner bekrefter også at rådyret har spredt seg til Karelen og Kolahalvøya i Russland, der det ble fredet i 1979. Om det vil klare å overleve under disse forholdene er imidlertid usikkert.
Habitat
Rådyret trives i ulike typer skog og gressland (med høyt gress) med nær tilknytning til jordbruksområder. Helst jordbruksland som kuttes (høstes) eller brennes ned, slik at det vokser fram nye avlinger hvert år.
Atferd
Rådyr lever enten alene eller i små familiegrupper, eksempelvis mora og siste års avkom, sommerstid. Om vinteren lever nesten alle i familiegrupper. I åpne biotoper kan slike grupper bestå av så mange som 40–90 dyr, mens gruppene i skogsområder gjerne består av maksimalt 10–15 dyr. Størrelsen på gruppene vil variere i henhold til tilgangen på mat i det aktuelle området.
Rådyrene er mest aktive i grålysningen og i tussmørket etter solnedgang. På dagtid kan man se små flokker av rådyr som gresser i kort avstand fra bebyggelsen og trafikkerte veier. De følger gjerne et nettverk av stier når de beveger seg rundt i området der de holder til. Stiene duftmerkes av kjertler som sitter på frambeina mellom klovene og i pannen (mellom gevira for bukken). Både bukken og geita markerer i reviret. Om det skremmes, vil duften endre karakter, slik at andre rådyr kan «lese» at en artsfrende ble skremt der. Skremselsduften sitter i dagevis. Også rådyret har et lysere hårlag bak på lårene som danner et såkalt «akterspeil», som sperres ut om dyret blir skremt. Akterspeilet gjør det lettere for dyra i flokken å holde seg samlet.
Rådyret lever normalt i ca. 10 år, selv om det finnes eksempler på dyr som har blitt opp mot 15–17 år gamle. Lenger mot nord vil levetiden i større grad være avhengig av vintrene.
Reproduksjon
Hannene blir kjønnsmodne i slutten av det første leveåret, men de vil normalt ikke formere seg før i det tredje leveåret. Bukkene er fysisk i stand til å formere i perioden mars–oktober, men brunsttiden inntrer helst i juli–august.
Hunnene parer seg fra de er omkring 14 måneder gamle. Det er kjent at råene har såkalt forlenget drektighet, diapause som det heter. De går normalt drektige i ca. 264–318 dager og føder gjerne kalven i perioden mai–juni. Kalven veier gjerne 1–1,7 kg ved fødselen og er ganske hjelpeløs de første dagene. Den første måneden ammer mora kalven 5–9 ganger daglig, den andre måneden 2–4 ganger daglig og den tredje måneden 1–2 ganger daglig. Råmelken inneholder ca. 7 % fett og 9 % protein, hvilket tilsvarer det dobbelte av kumelk. Ammingen slutter som regel i august, men det er også kjent at den kan holde på fram til ut i desember. Kalven vokser raskt og har gjerne doblet vekten i løpet av 14 dager. Mora kan forlate kalven i opptil 19–20 timer i løpet av døgnet de fire første ukene, og hun kommer bare tilbake for å amme. Ut på høstparten vil den normalt ha oppnådd 60–70 % av kroppsvekten som voksen.
Ernæring
Det er kjent at rådyr beiter på mer enn 1 000 forskjellige plantearter i sitt utbredelsesområde. Omkring 54 % av disse består av urtelignende planter, mens ca. 25 % utgjør planteføde fra busker og trær. Om det kan velge, søker rådyrene helst til energirike planter med et høyt innhold av vann. Fordi rådyrene har en relativt liten mage og hurtig fordøyelse, trenger det å spise ofte. Rådyr spiser derfor gjerne 5–11 måltider om dagen.
I Norge spiser rådyr tradisjonelt urter, løv og bær, men også korn og hagevekster. Vinterstid er blåbærlyng, røsslyng og kvister fra løvskog viktig for rådyrene i Norge. Lyngen kommer de til ved å sparke vekk snøen med de spisse klovene. Spesielt snørike vintre kan være et problem for rådyrene, fordi de lett faller igjennom snødekket. Rådyr trenger mat med høy fôrverdi. Mye/langvarig snø og kulde medfører dehydrering, på grunn av mangel på tilførsel av vann. Det er derfor ikke uvanlig at man finner døde dyr vinterstid, med magen full av mat.
Predasjon
Fordi rådyra er så tallrike, er de utsatt for predasjon fra rovpattedyr som ulv, rødrev (helst kalver og syke dyr), brunbjørn, jerv (i visse områder), gaupe og kongeørn (kalver). I tillegg kommer mange påkjørsler av biler og tog, samt menneskelig jakt og løshunder. Rødreven er rådyrkalvenes største fare, men også katter og hunder som går fritt kan, når kalvene er små, være en trussel. Gaupe er den største faren for voksne dyr.
Rådyr som skadedyr
I hager forekommer en del feieskader på busker og trær, samt beiting på krokus og tulipaner om våren. Ved ekstra stort beitetrykk kan rådyr også ta stemorsblomster, roseskudd og mange andre hageplanter.
Noen steder utplasseres fôrautomater for å få rådyrene vekk fra steder med mye beiteskader.
Rådyr som smittespredere
Flåttbårne sykdommer dreper årlig flere sau enn den samlede rovpattedyrstammen i Norge, og flere og flere mennesker blir alvorlig syke. Hovedårsaken er den økende utbredelsen og tettheten av rådyr og andre hjortedyr i Norge. Dette representerer et økende folkehelseproblem, og utgjør en reell trussel mot sauenæringen i hele kyst-Norge.
Rådyr er den viktigste mellomverten for skogflått, som har et utbredelsesområde omtrent tilsvarende rådyrets. En stadig økende andel av flåtten er bærere av bakterier og virus som kan gi alvorlig sykdom hos mennesker og dyr, bl.a Borreliose, skogflåttencefalitt (en spesiell type hjernebetennelse), Anaplasmose (ehrlichiose, sjodogg), Tularemi (harepest) og Piroplasmose.
Rådyrjakt
Rådyrjakt er vanlig i hele utbredelsesområdet, også i Norge, der den regulære jakten foregår mellom 25. september og 23. desember hvert år. Bukkejakten starter alt 10. august, men da er det ikke tillatt å bruke hund, og rifle er i denne perioden eneste lovlige jaktvåpen. Under den ordinære jakten sverger imidlertid mange jegere til bruk av hund. Dachs, Basset Artesien Normand, drever og beagle er noen av de mest populære jakthundene på rådyr, men det benyttes også en rekke andre hunderaser. Reglen er at boghøyden på hundene ikke får overstige 41 cm. På verdensbasis skytes det mer enn 100 000 rådyr årlig, men populasjonene fortsetter å vokse.
I jaktsesongen 2005/2006 ble det iflg. Statistisk sentralbyrå felt ca. 29 900 rådyr i Norge, noe som var en oppgang på ca. 3 % i forhold til forrige sesong. Østfold var det fylket der det ble felt flest dyr (ca. 3 400); deretter fulgte Aust-Agder og Nord-Trøndelag med ca. 3 000 dyr hver. Omkring 38 400 jegere hadde lisens til å være med på jakten.
Rådyr som matauk
Rådyret har en slaktevekt på ca. 10–20 kg. Kjøttet er svært mørt om det blir behandlet riktig. Skrotten bør henge i ca. 45 døgngrader (tilsvarer ca. 4,5 døgn i 10 °C). Skrotten parteres som en saueskrott. Rådyrkjøtt smaker normalt litt søtlig og er gjerne svakt preget av skog/vilt. Kjøttet er magert og fibrene fine, noe som lett medfører uttørring om det ikke kokes lenge nok eller varmes opp for mye. Kjøttet egner seg godt til grilling, steking, koking og røking. Rådyrfilet er spesielt populært.
