Les vår guide for å lære mer om hva et modem er, hvordan det fungerer og hvorfor det er viktig for å få internetttilgang. Vi gir også tips om valg av ruter og optimalisering av Wi-Fi-signalene i hjemmet ditt. Les mer på GadgetsLand.
Innholdsfortegnelse
Hva er et modem og hvordan fungerer det?
Et modem er en elektronisk enhet som modulerer og endrer et analogt signal til et digitalt signal, slik at det kan sendes over internett. Modemet er nødvendig for å konvertere de analoge signalene som leveres av telefon- eller fiberkabler til digitale signaler. Dette gjør det mulig for hjemmet ditt å få tilgang til internett.
Når du har fått konvertert signalet til digitalt, kan ikke enhetene dine koble seg direkte til modemet, da det ikke kan sende data trådløst. Derfor trenger du en ruter.
Hva er en ruter?
En ruter er en enhet som sørger for at flere enheter kan dele samme internettilgang. Den lager det trådløse nettverket i hjemmet ditt og fungerer som tilgangspunkt for alle enhetene som er koblet til nettverket.
Ruteren kobles til modemet, og når de to enhetene er koblet sammen, får du Wi-Fi i hjemmet ditt. Ruteren lar enhetene dine sende informasjon gjennom nettverket og gir deg muligheten til å dele internetttilgangen med flere enheter på hjemmenettet.
Hvordan velge riktig ruter?
Hvis du har en ruter som er mer enn fem år gammel, bør du vurdere å skaffe deg en ny. Teknologien har utviklet seg mye, og du kan få bedre ytelse og mer stabilt nett med en ny ruter.
Når du velger en ny ruter, kan du vurdere faktorer som hastighet, rekkevidde og funksjoner. En populær ruter som har blitt kåret til best i test er Netgear Nighthawk AC2300. Denne ruteren kan levere hastigheter på opptil 2200 Mbps og gir deg god ytelse og dekning i hjemmet ditt.
Se også
Valg av frekvensbånd
Når du får en ny ruter, vil den vanligvis lage to trådløse nettverk hjemme hos deg. Disse nettverkene sender og mottar signaler på både 2,4 GHz-båndet og 5 GHz-båndet.
2,4 GHz-båndet har større rekkevidde, men kan være mer utsatt for forstyrrelser fra andre enheter og naboer. 5 GHz-båndet gir bedre hastighet, men har generelt sett kortere rekkevidde og kan stoppes lettere av hindringer.
Det kan være lurt å eksperimentere med plasseringen av ruteren for å optimalisere Wi-Fi-signalene i hjemmet ditt. Vær oppmerksom på at trådløse telefoner, babycall, mikrobølgeovner og annet trådløst utstyr bør holdes unna ruteren for å unngå forstyrrelser.
Oppsummering
Når du trenger internetttilgang i hjemmet ditt, trenger du både et modem og en ruter. Modemet konverterer de analoge signalene fra telefon- eller fiberkabler til digitale signaler, mens ruteren lager det trådløse nettverket og lar deg dele internetttilgangen med flere enheter.
Hvis du har en gammel ruter, bør du vurdere å skaffe deg en ny for bedre ytelse og stabilitet. Når du velger en ruter, kan du vurdere faktorer som hastighet, rekkevidde og funksjoner. Eksperimenter med plasseringen av ruteren for å optimalisere Wi-Fi-signalene i hjemmet ditt, og unngå forstyrrelser fra annet trådløst utstyr.
Hva vil Wiki fortelle oss?
Digital Subscriber Line (DSL) er en samling teknologier for å utnytte kobberbaserte parkabelnett til høyere båndbredder enn telefoni (PSTN)/ISDN. Alle DSL-systemer er lag 1-systemer og brukes som transport for et antall bits mellom to punkter, også kjent som "access network transport". Operatører som selger bredbåndsaksesser basert på DSL, kombinerer ofte systemet med ulike tjenester, som for eksempel Internett ADSL, som er internettaksess levert over et ADSL-aksessnettsystem. Dette kan gjøre det vanskelig å skille mellom teknologien (DSL) og produktet (internettilgang og lignende).
Etter hvert som behovet for datakommunikasjon i telenettet oppsto, begynte man å bruke modemer (Modem=MOdulator/DEModulator) for å sende digitale signaler i det analoge telefoninettet. Tidligere var begrensningen at de kodete signalene måtte holdes innenfor "telefonibåndbredden" på 300-3400 Hz for å bli svitjset gjennom nettet. Med utviklingen av ADSL kunne man omgå denne begrensningen ved å dele opp det digitale signalet i sende- og mottakerretning og plassere dem i ulike frekvensbånd. Dette førte til muligheten for å sende relativt store bitrater over relativt lange aksesslinjer.
ADSL ble den første teknologien utviklet for å utnytte de enkelte parene i kobberaksessnettet til bredbåndsoverføringer. Den maksimale bitrate for standard ADSL er 6144 kbit/s nedstrøms og 640 kbit/s oppstrøms. Rekkevidden avhenger av bitraten, der lavere bitrater gir lengre rekkevidde. Vanlige klasser som tilbys i dag er fra 384 til 2048 kbit/s nedstrøms.
