Når er det lov med kameraovervåkning?
I norsk rett er det ikke noe generelt forbud mot kameraovervåkning. Likevel har enhver rett til respekt for sitt privatliv og hjem i henhold til både Grunnloven og straffeloven. Det er viktig å merke seg at GDPR også gjelder for kameraovervåkning som registrerer personer.
Kameraovervåking krever ikke godkjenning fra Datatilsynet. Den som utfører overvåkningen har selv ansvaret for å følge alle lovene før overvåkningen starter. Det er viktig å oppfylle følgende viktige krav:
- Overvåkingen må ha et behandlingsgrunnlag for å være lovlig, vanligvis er "interesseavveining" det relevante behandlingsgrunnlaget.
- Prinsippet om formålsbegrensning setter rammer for bruken av kameraovervåkning. Det må være et klart og skriftlig definert formål med overvåkningen, og den kan ikke brukes på måter som er uforenlige med dette formålet.
Det er viktig å begrense overvåkingen til ens egen eiendom. En virksomhet kan for eksempel ikke overvåke nabobedriftens område.
En privatperson har lov til å overvåke sitt eget hus og hage. Det er imidlertid ikke tillatt å samtidig fange opp deler av et offentlig område eller en annen persons eiendom. Privatpersoner kan heller ikke overvåke andres private sfære, for eksempel leieboere og deres besøkende. Det er viktig å informere de som bor i huset eller har hjemmet som arbeidsplass om overvåkningen.
Det er viktig å merke seg at selv om overvåkningen kan være lovlig, kan opptakene som er gjort ikke brukes på vilkårlig vis. Publisering av slike private opptak krever vanligvis samtykke fra personene som er på opptaket.
Kameraovervåkning og deling av opptak må være i samsvar med personvernreglene. Det er viktig å være oppmerksom på reglene og sørge for at virksomheten følger dem.
