Når kom vafler til Norge?

Vafler kom til Norge på 1700-tallet og ble opprinnelig ansett som et luksusprodukt forbeholdt bryllup. I vikingtiden ble det funnet spor etter vaffellignende røre som ble stekt på steinheller. En tidlig beskrivelse av en type vaffelkake ble dokumentert i boken "Ranens beskrivelse" i 1834 av presten Ivar A. Heltzen. Vaflene var laget av byggmel og melk, uten tilsetning av noe annet. Disse vaffelkakene var kjent, men neppe vanlig hverdagskost.

Norges eldste kjente vaffeljern er fra 1685 og finnes på Norsk Folkemuseum. På 1730-tallet ble det registrert vaffeljern med omtrent samme verdi som et strykejern i arveskifter. Vafler har en lang historie i norsk matkultur og er blitt en populær rett som spises til både hverdag og fest.

Vafler har sin opprinnelse fra Hellas, men nordmenn er kjent for å være spesielt glade i vafler. Vaflene har til og med sin egen dag, kalt Våffeldagen, som markeres til minne om Jomfru Maria på Maria Budskapsdag. Dette er en merkedag i kirkeåret som tidligere ble markert 25. mars, ni måneder før jul. I Norge feires Våffeldagen på den søndagen som er nærmest 25. mars.

Vafler er et bakverk som ligner på pannekaker og består vanligvis av hvetemel, melk, egg, sukker og litt smeltet fett som margarin eller smør. Kardemomme er et vanlig krydder som tilsettes, og noen oppskrifter kan også inkludere rømme eller syrlig melk for en ekstra smak. Vaflene stekes i et vaffeljern til de får en lett brunlig farge og blir sprø. Et triks for å få sprøere vafler er å lage en tykk røre og la den svelle før steking. Vafler er en kjær tradisjon i norsk matkultur og nytes både i hverdagen og ved spesielle anledninger.