Når slettes kameraovervåkning?

Ifølge norsk lov er det bestemmelser for hvor lenge kameraovervåkning kan lagres. Hovedregelen er at opptak fra kameraovervåkning i en virksomhet skal slettes senest én uke etter at opptaket er gjort. Dersom det er sannsynlig at et opptak vil bli utlevert til politiet, kan det oppbevares i inntil 30 dager.

For opptak av særskilte hendelser som for eksempel kan være av interesse for politiet, som straffbare handlinger eller spesielle ulykker, kan opptakene lagres i inntil 30 dager.

Det finnes imidlertid unntak fra plikten til å slette opptak fra kameraovervåkning. Dette gjelder opptak som er i politiets besittelse, opptak som er av betydning for rikets sikkerhet, eller opptak hvor den eller de som opptakene består av gir tillatelse til at opptakene kan lagres lenger. Loven gir også mulighet for lengre lagring av utvalgte hendelser, så lenge virksomheten kan dokumentere nødvendigheten.

Tidligere var det en maksimum opptakstid på 7 dager, men dette ble endret i 2018. Nå kan opptakene lagres lenger hvis virksomheten kan dokumentere hvorfor dette er nødvendig.

Ifølge Datatilsynet kan kameraovervåkning være både proaktivt og reaktivt. Hvis kameraovervåkningen virker proaktivt, skal opptakene slettes fortløpende med et rimelig intervall, med mindre det har blitt oppdaget en hendelse. En tommelfingerregel er at syv dager kan være en passende tidsramme, siden de fleste relevante hendelser blir oppdaget innen en uke. Loven tillater imidlertid lengre lagring dersom virksomheten kan dokumentere nødvendigheten.

Hvis kameraovervåkningen derimot virker reaktivt, kan opptaket som viser den aktuelle hendelsen hentes ut og oppbevares så lenge det er nødvendig for å oppklare hendelsen, politianmelde eller fremme et rettskrav.

Forskrift om kameraovervåkning i virksomhet trådte i kraft 20. juli 2018 og er ment å supplere den nye personopplysningsloven (GDPR). Selv om lovverket knyttet til kameraovervåkning i bedrift i praksis er uendret, stiller GDPR større krav til personvern. Bedrifter må derfor ha bedre kontroll på hvordan data brukes og oppbevares.

Forskriften fastslår også at arbeidsgiver må ha et legitimt behov for å sette opp kameraovervåkning. Kamera som filmer områder hvor kun ansatte ferdes, uten et legitimt behov, er ikke tillatt. Det kan imidlertid være legitimt å ha kameraovervåkning for å beskytte verdier, som for eksempel oppbevaringsrom for alkohol, eller av sikkerhetshensyn i inngangspartiet.