Når kom vafler til Norge?

Erfar historien og opprinnelsen til vafler i Norge, samt deres betydning i dagens matkultur. Utforsk ulike typer vafler og tilberedningsmetoder, fra sprø til myke. Oppdag hvordan vafler har blitt en del av vår kulturelle identitet og feires til og med med en egen vaffeldag. Les mer her.

I boka "Ranens beskrivelse" skrev presten Ivar A. Heltzen i Hemnes om en type vaffelkake som trolig var annerledes enn dagens vafler. I 1834 beskrev han vaffelrøren som bestående av byggmel og melk, uten noen andre ingredienser. Deigen ble eltet og stekt i et vaffeljern, og Heltzen mente at vaffelkakene var svært velsmakende når de ble tilberedt med melk av god kvalitet. Det er usikkert hvor utbredt vafler var blant helgelendingene på den tiden, men det er mulig at det var en kjent matrett, selv om den ikke var en del av hverdagskosten.

I det daglige kjøkken

Norges eldste kjente vaffeljern stammer fra år 1685 og befinner seg på Norsk Folkemuseum. Dette viser at vafler har vært en del av det norske kjøkkenet i lang tid. Rundt 50 år senere, i 1737, ble det registrert to "Vaffel Kagjern" i arveskiftet etter Anders Dass på Alstahaug. Disse hadde omtrent samme verdi som et strykejern. I 1742 ble et vaffeljern registrert i skiftet etter Jørgen Agersborg på Rynes i Vefsn, og det hadde en verdi på 1 ½ riksdaler. Selv om slike vaffeljern ikke var utbredt, finner vi eksempler på dem i arveskifter og dokumenter fra handelssteder som Nordvika på Dønna. Det er verdt å merke seg at vafler ikke var vanlig blant alle samfunnsklasser på begynnelsen av 1800-tallet.

Opphavet til vafler

Ordet "vaffel" kommer fra det nedertyske ordet "wafel", som betyr vokskake. Rutemønsteret på vaflene ligner på mønsteret i bienes vokskaker. En teori er at opprinnelsen til vafler kan spores tilbake til det gamle Hellas, der flate kaker ble bakt mellom varme metallplater med håndtak av tre. Denne tilberedelsesmetoden spredte seg deretter i Europa. Andre mener at vafler har røtter fra Frankrike og omkringliggende områder på 1100-tallet. Disse vaflene besto vanligvis av mel, vann, vin eller melkeprodukter, og de ble presset mellom to jernplater og stekt. Honning, blomstervann og krydder ble ofte tilsatt for ekstra smak. I Sentral-Europa på middelalderen ble vafler solgt utenfor kirkene under høytidene, noe som førte til krangler om salgsplassene. På slutten av 1500-tallet innførte kong Charles IX av Frankrike derfor en vaffellov som bestemte at det skulle være minst fire meter mellom salgsbodene.

Vafler kommer fra Hellas

Det er verdt å merke seg at vafler ikke er en oppfinnelse fra Norge. Vaflene ble opprinnelig laget av grekerne, og selve vaffeldagen er svensk. Nordmenn er imidlertid kjent for å være glade i vafler og bruker dem til både hverdag og fest, både innendørs og utendørs.

Typiske vafler i forskjellige land

Vafler varierer fra land til land med forskjellige typer og tilberedningsmetoder. De hjerteformede, norske vaflene antas å ha sitt opphav i Tyskland. Belgiske vafler er store og tykke, ofte firkantede, og blir bakt med gjær. De amerikanske vaflene ligner på de belgiske, men blir laget med bakepulver. Amerikanerne serverer gjerne vaflene med lønnesirup. I Storbritannia lager de vafler av poteter. Vafler finnes også i Asia.

Sprø eller myke vafler?

Vafler kan være både sprø og myke, avhengig av preferanse. De vanligste ingrediensene i vafler er hvetemel, melk, egg og sukker. Noen oppskrifter inkluderer også rømme eller syrlig melk for ekstra smak og konsistens. Vafler stekes i et vaffeljern og får en lett brunfarge og en sprø konsistens når de er ferdige. Et gammelt triks for å få sprøere vafler er å lage en tykkere røre og la den svelle i minst en time før steking. En annen metode er å erstatte halvparten av hvetemelet med havremel. Vafler kan nytes som de er, eller med tilbehør som syltetøy, pisket krem, rømme, sjokoladepålegg eller smør og brunost. Noen populære varianter inkluderer også epler og nøtter. I Østfold er det vanlig å servere pølse i vaffel som en vri på pølse i lompe.

Historisk betydning og moderne popularitet

Vafler har en lang historie og har vært en del av mange kulturer gjennom tidene. I dag er vafler fortsatt svært populære i Norge, og det selges årlig rundt 200.000 vaffeljern i landet, ifølge Statistisk fra Stiftelsen Elektronikkbransjen. Vafler er et allsidig bakverk som kan nytes til enhver anledning, enten det er til frokost, som et mellommåltid eller som en dessert. Vafler har også blitt en del av vår kulturelle identitet, og vi feirer til og med en egen vaffeldag, som markeres den 25. mars både i Europa og i USA.

Rekordstor vaffel og avslutning

For å avslutte artikkelen med en morsom fakta, Joar Mortveit fra Skjold i Vindafjord innehar Guinness' rekord for å ha stekt verdens største vaffel med en imponerende diameter på 98 cm.

Som vi har sett, har vafler en lang historie og har blitt elsket av mennesker i ulike kulturer over hele verden. Fra sitt opphav i oldtidens Hellas har vaflene utviklet seg og blitt en viktig del av matkulturen i mange land, inkludert Norge. Selv om vi ikke vet nøyaktig når vafler kom til Norge, kan vi se at de har blitt en kjent og kjær matrett som vi fortsatt nyter i dag. Så neste gang du nyter en deilig vaffel, kan du tenke på den rike historien og kulturen som ligger bak dette populære bakverket.

Hva vil Wiki fortelle oss?

Vafler (entall vaffel) er et bakverk med liknende basis som pannekaken. De vanligste ingrediensene er hvetemel, melk, egg og sukker. Ofte tilsettes også litt smeltet fett i form av margarin eller smør, dessuten også krydderet kardemomme. Noen tilsetter også litt bakepulver eller vaniljesukker.

Noen vaffeloppskrifter inneholder også rømme eller syrlig melk, som for eksempel vaffeloppskriften fra Sjømannskirken i København som flere ganger er kåret til verdens beste.

Selv om vaffel er et «bakverk» er det viktig å påpeke at man ikke baker vaffel, men steker dem i et vaffeljern, der flere vaffelhjerter er satt sammen til en rund, noen ganger firkantet, kake eller jern. Vaflene får en lett brunlig farge under stekingen og er sprø med en gang de er ferdige. De blir myke når de får ligge litt. Et gammelt triks for å få sprøere vafler er å lage røren så tykk som mulig, og deretter la den stå og svelle minst en time før steking. Når vaffeljernet er varmt blandes vann i røren til den får ønskede konsistensen. En annen måte å få sprø vafler på, er å bytte ut halvparten av hvetemelet med havremel.

Vafler spises enten som de er, eller med tilbehør som syltetøy, pisket krem, rømme, sjokoladepålegg eller smør og brunost. Eple og nøtter er også kjent som tilbehør. Pølse i vaffel er en vri på pølse i lompe, hvor man erstatter lompen med en vaffel, populært i Østfold.

Cornelius Swarthout tok patent på et forbedret vaffeljern den 24. august 1869. Amerikanerne feirer dette med vaffeldag, mens i Europa feires vaffeldagen den 25. mars.

Joar Mortveit fra Skjold i Vindafjord innehar Guinness' Rekord for å ha stekt verdens største vaffel med en diameter på 98 cm.