Oppdag betydningen og sammensetningen av e-postadresser, samt hvordan e-post har endret måten vi kommuniserer på. Lær om de viktige e-postprotokollene og deres rolle i digital kommunikasjon. - GadgetsLand
Innholdsfortegnelse
Introduksjon
E-post, forkortelse for elektronisk post, også kalt e-mail etter engelsk, er en fellesbetegnelse på digital meldingsformidling med opprinnelse tilbake til første generasjons interaktive datamaskiner og amerikanske MIT i 1965. Behovet for formidling og utveksling av meldinger, rapporter, system-nyheter, erfaringer og mer mellom brukerne oppsto da datamaskinene ble tilgjengelige via terminaler og for flere brukere samtidig (interaktive flerbruker- eller tidsdelings-systemer). Den første kjente implementasjonen av e-post ble laget av amerikaneren Tom Van Vleck for operativsystemet CTSS. I de påfølgende årene fikk de fleste interaktive datasystemer støtte for enkel, lokal e-post med varierende funksjonalitet. Meldingsutvekslingen var begrenset til brukere på samme maskin. Med tilgjengeligheten av ulike datanett vokste e-post først ut av enkelt-maskiner, så ut av virksomheter og institusjoner, og ble til slutt global.
Historie
Utviklingen av digitale nettverk som knyttet datamaskiner sammen, åpnet nye horisonter for e-post. Spesielt ARPAnet som senere ble til Internett, trigget en revolusjon. Det samme gjorde operativsystemet Unix med støtte for automatiske fil- og meldingsoverføringer via oppringte forbindelser (modem) og UUCP programvare, ofte over lange avstander.
Allerede før Internettet ble allment tilgjengelig ble det utvekslet epost over hele verden via telefonlinjer, modem og Unix' UUCP-system, som også ble portet til andre operativsystemer. Det uformelle nettverket ble ofte kalt UUCPNET, og var basert på frivillighet: Maskin-'eiere' installerte modem, formidlet meldinger for hverandre og etablerte et 'maske-nettverk' med tusenvis av noder. Meldinger ble rutet fra den ene maskinen til den andre og passerte gjerne 8-10 maskiner på vei til mottakeren. En praktisk ulempe med systemet var at senderen alltid måtte vite 'ruten' til mottaker, hvilke noder som måtte passeres på veien (såkalt kilde-ruting, engelsk 'source routing'). Ruten måtte være med i adressen, som ga opphav til såkalt 'bang path'-adresser, adresser med utropstegn mellom hver node og brukernavn til slutt.
E-postadressens sammensetning
En e-postadresse består av tre deler: brukernavn, alfakrøllsymbolet (@) og domenet. Brukernavnet er det unike navnet du velger når du oppretter en e-postkonto. Det kan være ditt eget navn, navnet på bedriften eller noe annet du ønsker. Alfakrøllsymbolet brukes til å lede e-posten til riktig sted, og det kommer etter brukernavnet. Domenet består av navnet på e-postserveren og toppnivådomenet. For eksempel, i e-postadressen [email protected], er "Emma" brukernavnet, "@" er alfakrøllsymbolet, og "one.com" er domenet.
Se også
E-postprotokoller
E-postoverføringer foregår etter faste dataprotokoller som spesifiserer hvordan datamaskinene skal kommunisere med hverandre. De mest brukte protokollene er SMTP (Simple Mail Transfer Protocol) for sending av e-post, og POP3 (Post Office Protocol 3) eller IMAP (Internet Message Access Protocol) for mottak av e-post. En e-postleser bruker disse protokollene for å lese posten fra tjener-maskinen som har mottatt meldingen på vegne av brukeren.
Betydningen av E-postadresser
E-postadresser spiller en viktig rolle i dagens digitale kommunikasjon. De gjør det mulig for oss å sende og motta elektroniske meldinger, dokumenter og annen informasjon på en rask og effektiv måte. E-post har revolusjonert måten vi kommuniserer på, og har blitt en uunnværlig del av både personlig og forretningsmessig kommunikasjon.
Konklusjon
E-postadresser er nøkkelen til digital kommunikasjon. Ved å forstå sammensetningen og betydningen av e-postadresser kan vi dra nytte av de mange mulighetene som e-posten gir oss. Enten det er for personlig eller forretningsmessig bruk, er e-postadressen et viktig verktøy for å sende og motta meldinger på nettet.
Se også
Hva vil Wiki fortelle oss?
E-post, forkortelse for elektronisk post, også kalt e-mail etter engelsk, er en fellesbetegnelse på digital meldingsformidling med opprinnelse tilbake til første generasjons interaktive datamaskiner og amerikanske MIT i 1965. Behovet for formidling og utveksling av meldinger, rapporter, system-nyheter, erfaringer og mer mellom brukerne oppsto da datamaskinene ble tilgjengelige via terminaler og for flere brukere samtidig (interaktive flerbruker- eller tidsdelings-systemer). Den første kjente implementasjonen av e-post ble laget av amerikaneren Tom Van Vleck for operativsystemet CTSS. I de påfølgende årene fikk de fleste interaktive datasystemer støtte for enkel, lokal e-post med varierende funksjonalitet. Meldingsutvekslingen var begrenset til brukere på samme maskin. Med tilgjengeligheten av ulike datanett vokste e-post først ut av enkelt-maskiner, så ut av virksomheter og institusjoner, og ble til slutt global.
Roy Tomlinsons todelte format for e-postadresser lever i beste velgående over 50 år senere. Betydningen har imidlertid utviklet seg fra den opprinnelig veldig bokstavelige bruker@maskin – for eksempel petter@uiovax – til den langt mer generiske postkasse@domene. Begge sider av '@'-tegnet er symbolske navn (identifikatorer) som kan 'mappes' (oversettes) av digitale postkontorer (MTAer, Mail Transfer Agent) i leveransekjeden. For eksempel kan [email protected] ende opp som [email protected], gjerne etter flere omskrivinger underveis. Introduksjonen av domene-baserte Internett-adresser (DNS, RFC 882, RFC 883) i 1983, i praktisk bruk fra 1986, forsterket denne frikoblingen. Denne dynamikken ble vesentlig for å håndtere mange av utfordringene e-post har møtt underveis. For eksempel kan e-post enkelt og usynlig for brukerne rutes via spam-kontroll og virus-sjekk. I nyere tid har dynamikken mellom e-post og DNS muliggjort viktige autentiserings-mekanismer som SPF, DKIM og DMARC, som etter 2020 er blitt obligatoriske i deler av verden.
