Best i test steamer til under 1000 kroner - Philips Steam & Go GC351

Er en tøydamper bedre enn et strykejern? Lær mer om håndholdte steamere til under 1000 kroner i vår grundige test. Oppdag den beste steameren - Philips Steam & Go GC351. Les anmeldelser og sammenligninger fra pålitelige kilder. Fjern rynker og folder på en enkel og effektiv måte, uansett materiale.

Er en tøydamper bedre enn et strykejern?

Vi har alle opplevd det - skrukker i bunadsskjorten rett før 17. mai-toget, kjellerlukt på vinterfrakken eller irriterende folder på toppen når du pakker ut av feriekofferten. En enkel løsning på disse problemene kan være en steamer.

Håndholdte steamere blir stadig mer populært

Det finnes ulike typer steamere på markedet, inkludert store stående steamere, reise-steamere og små håndholdte steamere i ulike prisklasser og med forskjellige funksjoner. I denne testen har vi fokusert på håndholdte steamere til under 1000 kroner med en effekt på 1500–2000 watt.

Hva er en steamer?

En håndholdt tøydamper, også kjent som steamer på engelsk, er en enhet designet for å glatte ut tekstiler. Det er ikke det samme som et strykejern, men en enhet med en vanntank og en plate som avgir damp. Dampen smoothes ut stoffet ved å bli ført over skrukkene. Du trenger ikke et strykebrett, bare heng opp plagget og damp det. En god steamer kan være en viktig hjelper i kampen mot skrukker og folder i klærne dine.

Philips Steam & Go GC351 - Best i test

I vår test har vi funnet den beste steameren til under 1000 kroner - Philips Steam & Go GC351. Dette er en håndholdt tøydamper som har imponert eksperter fra Tyskland, Norge og Sverige. Modellen har blitt testet, vurdert og anmeldt av flere pålitelige kilder, inkludert Buegeleisentest.com, Dinside.no og Testarna.se.

Allsidig tøydamper

Philips Steam & Go GC351 er et godt valg for forbrukere som ønsker å raskt og enkelt dampe klærne sine for å fjerne rynker og folder. Den leverer en jevn dampstrøm på 20 gram per minutt og kan brukes på alle typer materialer, fra silke til ull og bomull.

Den har en skånsom steamerplate som kan plasseres inntil stoffet uten å skade det, og en varmebeskyttende hanske for sikker bruk. Modellen har også en kompakt design som gjør den ideell for reiser, og en lang ledning for økt bevegelsesfrihet.

Enkel og effektiv ifølge eksperter

Philips Steam & Go GC351 har blitt rost av eksperter for sin enkelhet og effektivitet. Dinside.no skriver at den er svært effektiv og enkel å bruke, og fjerner rynker og folder på de fleste typer materialer. Noen utfordringer kan oppstå ved kanter, sømmer og hjørner, men generelt sett er dette en god investering som kan erstatte turen til renseriet.

Buegeleisentest.com er også imponert over Philips Steam & Go GC351, og mener at den egner seg godt for å dampe et par plagg av gangen.

Konklusjon

Etter grundig testing har vi funnet at Philips Steam & Go GC351 er den beste steameren til under 1000 kroner. Den er allsidig, enkel å bruke og effektiv på de fleste typer materialer. Med sin kompakte design og lange ledning er den også ideell for reisebruk. Hvis du er på jakt etter en pålitelig og rimelig steamer, anbefaler vi Philips Steam & Go GC351.

Hva vil Wiki fortelle oss?

En dampdrevet båt med hjul er en dampskip eller dampbåt drevet av en dampmaskin som driver hjul for å drive fartøyet gjennom vannet. I antikken fulgte hjulbåter utviklingen av poler, årer og seil, hvor de første bruksområdene var hjul som ble drevet av dyr eller mennesker.

På begynnelsen av 1800-tallet var hjulpropellene den dominerende måten å drive dampbåter på. På slutten av 1800-tallet ble hjulpropulsjon i stor grad erstattet av skruepropeller og andre marine fremdriftssystemer som har en høyere effektivitet, spesielt i røff eller åpent vann. Hjulpropeller fortsetter å bli brukt av små, pedal-drevne pedalbåter og av noen skip som driver turistreiser. Disse er ofte drevet av dieselmotorer.

Hjulpropeller

Hjulpropellen er et stort stålramme hjul. Ytre kant av hjulet er utstyrt med mange, jevnlig plasserte padleblader (kalt flottører eller bøtter). Den nederste kvartalen eller så av hjulet beveger seg under vann. En motor roterer hjulpropellen i vannet for å produsere fremdrift, forover eller bakover etter behov. Mer avanserte hjulpropell-design har "feathering" metoder som holder hver padleblad nærmere vertikal mens den er i vannet for å øke effektiviteten. Øvre del av en hjulpropell er vanligvis innelukket i en hjulboks for å minimere sprut.

Typer av hjuldamper

De tre typene hjuldampere er akter-hjuldampere, med et enkelt hjul på baksiden, en side-hjuldampere med ett på hver side, og en innvendig med hjulpropellen montert i en fordypning midtskips. Alle ble brukt som elvebåter i USA. Noen opererer fortsatt for turister, for eksempel på Mississippi-elven.

Akter-hjuldampere

Selv om de første akter-hjuldampene ble oppfunnet i Europa, så de mest tjeneste i Nord-Amerika, spesielt på Mississippi-elven. Fartøyet Enterprise ble bygget i Brownsville, Pennsylvania, i 1814 som en forbedring over de mindre effektive side-hjuldampene. Den andre akter-hjuldampen som ble bygget, Washington fra 1816, hadde to dekk og fungerte som prototypen for alle påfølgende dampbåter på Mississippi, inkludert de som ble berømte i Mark Twains bok "Livet på Mississippi".

Side-hjuldampere

Side-hjuldampere brukes som elvebåter og kystfartøy. Selv om sidehjulene og innkapslingene gjør dem bredere enn akter-hjuldamperne, kan de være mer manøvrerbare, siden de noen ganger kan bevege padlene i forskjellige hastigheter og til og med i motsatte retninger. Denne ekstra manøvrerbarheten gjør side-hjuldampere populære på de smalere, svingete elvene i Murray–Darling-systemet i Australia, hvor noen fremdeles er i drift.

Europeiske side-hjuldampere, som PS Waverley, kobler hjulene med solide drivaksler som begrenser manøvrerbarheten og gir fartøyet en stor svingradius. Noen ble bygget med padleclutcher som kobler fra en eller begge padlene slik at de kan rotere uavhengig av hverandre. Imidlertid ble det etter hvert erkjent at side-hjuldampere skulle opereres med clutchene ute, eller som fartøy med solide aksler. Mannskapet la merke til at når skipene nærmet seg kaia, flyttet passasjerene seg til siden av skipet klare til å gå i land. Vektoverføringen, i tillegg til uavhengige bevegelser av padlene, kunne føre til ubalanse og potensiell kantret. Paddle taubåter ble ofte operert med clutchene inne, ettersom mangelen på passasjerer om bord betydde at uavhengig padlebevegelse kunne brukes trygt og manøvrerbarheten kunne utnyttes fullt ut.

Innvendig hjuldamper

Innvendige hjullåste båter ble designet for å seile smale og snåfyllte farvann. Ved å senke hjulene inn i skroget ble de beskyttet noe mot skader. De var innkapslet og kunne snurre i høy hastighet for å gi akutt manøvrerbarhet. De fleste ble bygget med helning på damp-sylindre montert på begge sider av padleakselen og timed 90 grader fra hverandre som en lokomotiv, noe som gjorde dem umiddelbart reverserende.

Fjæringshjul

I en enkel hjulpropell, der padlene er festet rundt omkretsen, går kraften tapt på grunn av virvling av vannet når padlene går inn og ut av vannoverflaten. Ideelt sett bør padlene forbli vertikale mens de er under vann. Dette idealet kan tilnærmes ved bruk av vipper og lenker koblet til en fast eksentrisk. Eksentrikken er festet litt fremover i forhold til hjulmidten. Den er koblet til hver padle med en stav og vippearm. Geometrien er designet slik at padlene holdes nesten vertikale for den korte tiden de er i vannet.

Historie

Bruk av et hjulpropell i navigasjon vises for første gang i de mekaniske avhandlingene til den romerske ingeniøren Vitruvius (De architectura, X 9.5-7), der han beskriver flerhjuls hjul som fungerer som en skipsodometer. Første gang det nevnes hjulpropeller som et fremdriftsmiddel kommer fra det fjerde- eller femte århundre militære traktatet De Rebus Bellicis (kapittel XVII), der den anonyme romerske forfatteren beskriver et oksedrevet hjulpropell krigsskip:

Italiensk lege Guido da Vigevano (ca. 1280–1349), som planla en ny korstog, lagde illustrasjoner av en hjulbåt som ble drevet av manuelt betjente sammensatte krumtapper.

En av tegningene til den anonyme forfatteren av hussittkrigene viser en båt med et par hjulpropeller i hver ende dreiet av menn som betjente sammensatte krumtapper. Konseptet ble forbedret av italienske Roberto Valturio i 1463, som utviklet en båt med fem sett, der de parallelle krumtaprene alle er koblet til en enkelt kraftkilde av en sammenkoblet stang, en ide som ble adoptert av hans landsmann Francesco di Giorgio.

I 1539 fikk den spanske ingeniøren Blasco de Garay støtte fra Karl V for å bygge skip utstyrt med manuelt drevne sidehjul. Fra 1539 til 1543 bygde Garay og sjøsatte fem skip, hvorav den mest kjente var den ombygde portugisiske karakken La Trinidad, som den 17. juni 1543 oversteg en nærliggende galje i hastighet og manøvrerbarhet i havnen i Barcelona. Prosjektet ble imidlertid avbrutt. Tomás González, en forfatter fra det 19. århundre, hevdet å ha funnet bevis for at minst noen av disse fartøyene var dampdrevne, men denne teorien ble avvist av de spanske myndighetene. Det har blitt foreslått at González forvekslet en dampdrevet avsalter laget av Garay med en dampkjele.

I 1705 konstruerte Papin et skip drevet av hånddrevne padler. En apokryfisk historie som oppstod i 1851 av Louis Figuire hevdet at dette skipet var dampdrevet i stedet for hånddrevet og at det derfor var det første dampdrevne kjøretøyet av noe slag. Myten ble imidlertid refutert allerede i 1880 av Ernst Gerland, selv om den fortsatt finner troverdig uttrykk i noen samtidige vitenskapelige arbeider.

I 1787 oppfant Patrick Miller fra Dalswinton en dobbeltskroget båt som ble drevet på Firth of Forth av menn som betjente en kapseis som drev padlene på hver side.

En av de første fungerende dampskipene, Palmipède, som også var den første hjuldamperen, ble bygget i Frankrike i 1774 av Marquis Claude de Jouffroy og hans kolleger. Den 13 meter lange hjuldamperen med roterende padler seilte på elven Doubs i juni og juli 1776. I 1783 lyktes en ny hjuldamper av de Jouffroy, Pyroscaphe, å kjøre oppover elven Saône i 15 minutter før motoren sviktet. Bystråk og den franske revolusjonen hindret videre fremgang for de Jouffroy.

Neste vellykkede forsøk på et dampdrevet hjulskip ble gjort av den skotske ingeniøren William Symington, som foreslo dampkraft til Patrick Miller fra Dalswinton. Eksperimentelle båter bygget i 1788 og 1789 fungerte vellykket på Lochmaben Loch. I 1802 bygde Symington en lekter, Charlotte Dundas, for Forth and Clyde Canal Company. Den dro to 70-tonnige lektere nesten 20 km på 6 timer mot en sterk motvind under testingen i 1802. Entusiasmen var stor, men noen direktører i selskapet var bekymret for at kanalens bredder skulle bli skadet av bølgeslaget fra et kraftdrevet fartøy, og det ble ikke bestilt flere.

Mens Charlotte Dundas var den første kommersielle hjuldamperen og dampbåten, var det første kommersielle suksessen muligens Robert Fultons Clermont i New York, som ble satt i kommersiell drift i 1807 mellom New York City og Albany. Mange andre hjulbåter med elver fulgte over hele verden; den første i Europa var PS Comet designet av Henry Bell, som startet en planlagt passasjertrafikk på elven Clyde i 1812.

I 1812 begynte den første hjuldamperen på Mississippi-elva å operere fra New Orleans. I 1814 hadde kaptein Henry Shreve utviklet en "dampbåt" som var egnet for lokale forhold. Antall anløp i New Orleans gikk fra 21 i 1814 til 191 i 1819, og over 1 200 i 1833.

Den første akter-hjuldamperen ble designet av Gerhard Moritz Roentgen fra Rotterdam, og ble brukt mellom Antwerpen og Gent i 1827.

Team-båter, padlebåter som ble drevet av hester, ble brukt som ferger i USA fra 1820-årene til 1850-årene, da de var økonomiske og ikke pådro seg lisenskostnader pålagt av dampnavigasjonsmonopolet. På 1850-tallet ble de erstattet av dampbåter.

Etter den amerikanske borgerkrigen, da de ekspanderende jernbanene tok mange passasjerer, ble trafikken primært bulktransport. Den største, og en av de siste, hjuldamperne på Mississippi var akter-hjuldamperen Sprague. Bygget i 1901, fraktet hun kull og petroleum til 1948.

I Europa fra 1820-tallet ble hjuldamperne brukt til å ta turister fra de raskt voksende industribyene på elvecruise, eller til de nyetablerte kystferiestedene, der fornøyelsespier ble bygget for å la passasjerer gå i land uavhengig av tidevannet. Senere ble disse hjuldamperne utstyrt med luksuriøse salonger i et forsøk på å konkurrere med fasilitetene som var tilgjengelige på jernbanen. Bemerkelsesverdige eksempler er Themsen-damperne som fraktet passasjerer fra London til Southend-on-Sea og Margate, Clyde-damperne og de vakre Mississippi-damperne som er kjent fra amerikansk litteratur og film.