Ønsker du å kjøpe varmepumpe, men er usikker på hva du bør velge? Les vår store test av varmepumper i 2023 for å finne de 10 beste modellene på markedet i dag. Vi gir deg også tips til hvordan velge den rette varmepumpen for deg.
Innholdsfortegnelse
De beste varmepumpe-produsentene i Norge
Noen av de beste produsentene for nordiske varmepumper er Mitsubishi, Daikin, Panasonic og Toshiba. Det var ikke enkelt å plukke ut hvilke av modellene deres som skulle inkluderes i vår store test av varmepumper, ettersom alle er av høy kvalitet.
Beste varmepumpe fra Panasonic
Panasonic tilbyr noen av markedets beste varmepumper når det gjelder ytelse, innovasjon og kvalitet. De fleste modeller fås i ulike størrelser, slik at du enklere kan velge rett variant for deg. De tilbyr varmepumper til både industri og privatpersoner.
Dette er noen av de mest populære varmepumpene fra Panasonic:
- Modell 1
- Modell 2
- Modell 3
Varmepumper fra Panasonic skiller seg ut fra konkurrentene, takket være avansert teknologi som nanoe™ X-luftrenser. Dette luftrensesystemet fanger opp mugg, pollen, bakterier, virus og annet som du ikke vil ha i hjemmet.
Beste varmepumpe fra Mitsubishi
Mitsubishi er et japansk merke som produserer nordiske varmepumper av høy kvalitet og med avansert teknologi. Mange av varmepumpemodellene deres har vunnet en rekke priser. De er kjent for å ha et stilfullt design, enkel betjening og energieffektivitet i toppklasse.
Dette er noen av de mest populære seriene:
- Serie 1
- Serie 2
- Serie 3
De beste varmepumpene fra Mitsubishi har en rask oppvarmingstid, god driftssikkerhet og mange avanserte funksjoner som f.eks. tidsinnstillinger, luftrensing, automatisk temperaturregulering og fjernstyring ved hjelp av en app. Akkurat hvilke funksjoner varmepumpen har vil avhenge av modellen.
Beste varmepumpe fra Daikin
Daikin spesialiserer på nordiske varmepumper som tåler kalde, norske vintre. Det er derfor vi har inkludert Daikin i varmepumpe-testen vår. I tillegg fås Daikin-modellene til svært konkurransedyktige priser. Det store utvalget gjør det enkelt å finne den beste varmepumpen for deg.
Populære Daikin-modeller:
- Modell A
- Modell B
- Modell C
En av funksjonene som gjør varmepumper fra Daikin så effektive i kalde perioder er isfri utedel, optimalisert prosess for avriming, 3-D luftstrøm og Heat boost for rask oppvarming. Spesifikke funksjoner kan variere mellom de ulike Daikin-varmepumpene.
Test av varmepumper: De 10 beste i 2024
Ønsker du å kjøpe varmepumpe, men du føler deg usikker på hva du bør velge? Vår store test av varmepumper i 2023 viser deg de 10 beste modellene på markedet i dag. Du får også gode tips til hvordan velge den rette varmepumpen for deg.
Hvordan finne den beste varmepumpen
Det er ikke nødvendigvis slik at varmepumpen som passer perfekt til en stor villa er den beste for deg som bor i leilighet. Det som funker godt i en liten leilighet, er kanskje heller ikke det beste valget for et rekkehus. Den beste varmepumpen er rett og slett den som er best tilpasset ditt varmebehov og bolig.
Hvis du synes det høres ut som en stor oppgave å finne ut hvilken varmepumpe som er best, kan du puste lettet ut. Vi har gjort jobben for deg ved å ta for oss de beste varmepumpene og tydeliggjøre fordelene og ulempene ved dem.
Du kan spare deg timevis med research ved å lene deg på testen vår. Vi har sett på mange ulike faktorer for å komme frem til en beslutning. Vi ser blant annet på faktorer som pris, ytelse, brukervennlighet, funksjoner og støynivå.
Vi anbefaler at du vurderer hvilket varmebehov du har, samt hvilke andre funksjoner og egenskaper du ønsker å prioritere. Deretter er det bare å lese gjennom vår test av beste varmepumper i 2023 for å finne den som matcher ditt behov.
Helt til sist, anbefaler vi at du henter inn tilbud fra minst tre forskjellige forhandlere for å sikre deg en god pris på varmepumpen. Lykke til!
Energibruk i Norge har i store trekk fulgt utviklingen av tilsvarende samfunnssektorer i andre land. Norge har en dobbeltrolle som en stor olje- og gassprodusent, samtidig som landet er en pådriver for klimavennlige energiløsninger globalt.
Etter andre verdenskrig startet en stor utbygging av vannkraft for industrireisning, produksjon av metaller som aluminium, ferrolegeringer, samt treforedling. Dette var også epoken for storstilt utbygging av elektrisitetsforsyningen i hele landet, slik at antallet husholdninger uten elektrisitet gikk drastisk ned. Som et av få land i verden baserer de fleste norske husholdninger seg på elektrisk romoppvarming. Energibruken er høy i Norge, selv om det meste av energien eksporteres som råvarer. Imidlertid er det norske totale energiforbruket per innbygger, altså når en regner med husholdninger, industri, transport, et cetera, noe lavere enn for USA og Canada.
I tillegg til elektrisitet for belysning var det allerede mange år tidligere etablert gassverker i de største byene. I 1848 fikk Christiania gasslamper i gatene som den første by i Norge. Dette betydde at et omfattende nettverk av stålrør måtte graves ned i gatene. I Oslo ble gasslampene fjernet i 1928, mens de var i bruk i Bergen helt frem til 1970. Gassverkene leverte også gass til bruk i husholdningene, blant annet for matlaging.
Bruk av petroleumsprodukter som en stor industri begynte i Nord-Amerika på midten av 1850-årene, da i form av destillasjonsproduktet parafin. Parafin ble brukt for belysning i store deler av verden i siste halvdel av 1800-tallet. Import av parafin til Norge var av et slikt omfang at dette ble den vanligste lyskilden i norske hjem på denne tiden. Etter oppfinnelsen av forbrenningsmotorer og biler ble petroleumsindustrien en svært viktig økonomi, med produksjon diesel og bensin.
Den klart største kraftkrevende industribedriften ble Norsk Hydro, med oppstart i 1905. Samuel Eyde (1866–1940) stod bak finansieringer av virksomheten, mens fysikkprofessor Kristian Birkeland (1867–1917) utviklet en prosess for utvinning av nitrogen fra luften. Denne energikrevende prosessen ble kjent som Birkeland-Eyde-prosessen, der kalksalpeter som brukes som gjødsel, er sluttproduktet. For å skaffe elektrisk kraft ble først Svelgfoss kraftverk ved Notodden bygget ut og en fabrikk etablert like ved. Noen få år senere ble Vemork kraftstasjon bygget i 1911 i Rjukan, og lenger ned i dalen ble fabrikker etablert. Senere ble Haber-
Hva vil Wiki fortelle oss?
Energibruk i Norge har i store trekk fulgt utviklingen av tilsvarende samfunnssektorer i andre land. Norge har en dobbeltrolle som en stor olje- og gassprodusent, samtidig som landet er en pådriver for klimavennlige energiløsninger globalt.
Etter andre verdenskrig startet en stor utbygging av vannkraft for industrireisning, produksjon av metaller som aluminium, ferrolegeringer, samt treforedling. Dette var også epoken for storstilt utbygging av elektrisitetsforsyningen i hele landet, slik at antallet husholdninger uten elektrisitet gikk drastisk ned. Som et av få land i verden baserer de fleste norske husholdninger seg på elektrisk romoppvarming. Energibruken er høy i Norge, selv om det meste av energien eksporteres som råvarer. Imidlertid er det norske totale energiforbruket per innbygger, altså når en regner med husholdninger, industri, transport, et cetera, noe lavere enn for USA og Canada.
I tillegg til elektrisitet for belysning var det allerede mange år tidligere etablert gassverker i de største byene. I 1848 fikk Christiania gasslamper i gatene som den første by i Norge. Dette betydde at et omfattende nettverk av stålrør måtte graves ned i gatene. I Oslo ble gasslampene fjernet i 1928, mens de var i bruk i Bergen helt frem til 1970. Gassverkene leverte også gass til bruk i husholdningene, blant annet for matlaging.
Bruk av petroleumsprodukter som en stor industri begynte i Nord-Amerika på midten av 1850-årene, da i form av destillasjonsproduktet parafin. Parafin ble brukt for belysning i store deler av verden i siste halvdel av 1800-tallet. Import av parafin til Norge var av et slikt omfang at dette ble den vanligste lyskilden i norske hjem på denne tiden. Etter oppfinnelsen av forbrenningsmotorer og biler ble petroleumsindustrien en svært viktig økonomi, med produksjon diesel og bensin.
Den klart største kraftkrevende industribedriften ble Norsk Hydro, med oppstart i 1905. Samuel Eyde (1866–1940) stod bak finansieringer av virksomheten, mens fysikkprofessor Kristian Birkeland (1867–1917) utviklet en prosess for utvinning av nitrogen fra luften. Denne energikrevende prosessen ble kjent som Birkeland-Eyde-prosessen, der kalksalpeter som brukes som gjødsel, er sluttproduktet. For å skaffe elektrisk kraft ble først Svelgfoss kraftverk ved Notodden bygget ut og en fabrikk etablert like ved. Noen få år senere ble Vemork kraftstasjon bygget i 1911 i Rjukan, og lenger ned i dalen ble fabrikker etablert. Senere ble Haber-Bosch-prosessen utviklet av IG Farben i Tyskland. Denne metoden var mer effektiv enn den Hydro hadde utviklet, og dermed gikk Hydro i kompaniskap med IG Farben for å kunne benytte seg av deres prosess.
