Billig-mesh til folket: Dette får du for under 2000 kroner

Dette får du for under 2000 kroner: Les vår test av rimelige mesh nettverk og oppdater deg på de nyeste wifi-standardene. Få anbefalinger for kjøp av datamaskin med riktig ytelse og pris.

Billig-mesh til folket: Dette får du for under 2000 kroner

Et spørsmål vi i Tek ofte får er spørsmålet om å anbefale en rimelig wifi-ruter, og i veldig mange av de anbefalingene har responsen de siste par årene vært «Du skal ikke ha et rimelig mesh-sett, da?»

Det svaret har i høyeste grad vært motivert av TP-Links Deco M4, som titt og ofte har vært på tilbud til godt under tusenlappen for en topakning, og under Black Week i fjor fikk du også en trepakning til 999 kroner, som må sies å ha vært et kupp.

For den prisen har du fått et system med både god ytelse og høy brukervennlighet, spesielt om du ikke har veldig store krav til wifi-systemet hjemme annet enn at det fungerer slik det skal.

Deco M4 begynner imidlertid å dra på årene. Det er tre og et halvt år siden vi testet det, en periode som egentlig er å anse som en liten evighet i wifi-sammenheng for tiden. Siden den gang har vi fått ikke mindre enn tre nye wifi-standarder, i form av Wi-Fi 6, Wi-Fi 6E og nå Wi-Fi 7, selv om sistnevnte egentlig bare er helt i startfasen.

Av disse er det bare Wi-Fi 6 som har en prislapp som gjør at den kan nærme seg «rimelig»-anbefalingen vi i denne testen ønsket å oppdatere. Vi satte nemlig et krav om at en topakning ikke kan koste mer enn 2000 kroner, og fikk inn sett fra nevnte TP-Link, fra Huawei og fra Xiaomi - alle med Wi-Fi 6.

I denne prisklassen får du bare såkalt «tobånds»-wifi, som betyr at du får ett 2,4 GHz- og ett 5 GHz-bånd tilgjengelig - i motsetning til mer påkostede løsninger som gjerne har et ekstra 5 GHz-bånd - såkalt trebånds (eller firebånds i tilfelle Wi-Fi 6E, som også har et bånd på 6 GHz). Dette ekstra båndet kan du velge at skal benyttes i sin helhet til trafikken mellom meshnodene, som gjør at du i praksis får full hastighet også når du beveger deg vekk fra hovedruteren og ut i dekningsområdet til en av satellittene.

På et tobåndssystem er det gjerne slik at du både må motta og sende på det samme båndet, noe som i praksis betyr at hastighetene halveres når du havner i et område hvor du kobler til en satellitt og ikke til hovednoden.

Det må sies at de fleste produsenter gjerne bruker både 2,4 og 5 GHz til å sende denne trafikken nå, og derfor er ikke allHva kan vi vente oss av Wi-Fi 7?

Wi-Fi 7 vil gi et markant løft av hastigheten i forhold til Wi-Fi 6 og 6E

Teoretisk sett kan Wi-Fi 7 gi en hastighet som er 4,8 ganger bedre enn Wi-Fi 6.

Samtidig reduseres latenstiden. Det er tiden som går før det faktisk oppstår en forbindelse med nettverket slik at dataoverføringen kan begynne.

Du får imidlertid bare full effekt av Wi-Fi 7 når både ruteren og datamaskinene, telefonene og andre enheter du kobler til, er kompatible med den nye standarden. Det er altså ikke nok å oppgradere til en Wi-Fi 7-ruter hvis du vil ha det lynraske internettet.

Hva kan vi vente oss av Wi-Fi 7?

Wi-Fi 7 vil gi et markant løft av hastigheten i forhold til Wi-Fi 6 og 6E. Teoretisk sett kan Wi-Fi 7 gi en hastighet som er 4,8 ganger bedre enn Wi-Fi 6. Samtidig reduseres latenstiden. Det er tiden som går før det faktisk oppstår en forbindelse med nettverket slik at dataoverføringen kan begynne.

Du får imidlertid bare full effekt av Wi-Fi 7 når både ruteren og datamaskinene, telefonene og andre enheter du kobler til, er kompatible med den nye standarden. Det er altså ikke nok å oppgradere til en Wi-Fi 7-ruter hvis du vil ha det lynraske internettet.

Hva bør jeg se etter når jeg kjøper en datamaskin?

Når du kjøper en laptop til jobb eller studier, er det viktigste at den er lett og kompakt (1–1,5 kg). Batteritiden er også viktig, så du slipper å ta med laderen. Regnekraften er sjelden et problem, så lenge den har en Intel Core i7-prosessor eller en AMD Ryzen 8 eller høyere. Sørg for at maskinen har minst 16 gigabyte RAM og en SSD på 512 gigabyte.

Grafikkortet

Klasehodepine eller clusterhodepine (CH) (av eng. cluster headache) er en kompleks nevrovaskulær lidelse med et distinkt cirkadisk anfallsmønster, eller sagt på en mer tradisjonell måte, en særdeles smertefull hjernelidelse som, i henhold til den internasjonale klassifiseringsstandarden ICHD-3, tilhører gruppen av trigeminal-autonome kefalalgier (TACs).

Klasehodepine er verken migrene eller spenningshodepine, men derimot en grusomt smertefull sykdom i sentralnervesystemet, som blant annet involverer dysfunksjoner i sirkadianrytmen, hypothalamus, kryssnettverket mellom mellomhjernen (diencephalon) og midthjernen (mesencephalon), og det trigeminal-autonome nervesystemet.

Smerten er nesten alltid konsentrert rundt eller (mest typisk) bak det ene øyet, og er alltid ensidig. Men sykdommen utløser også alltid minst ett eller flere autonome symptomer ipsilateralt til smerten. Opphavet til den intense smerten er vaskulær, og skyldes at blodkar i hodet vasodilerer (utvider seg) og trigger smertereaksjoner i hodets 5. hjernenerve – nervus trigeminus (også kalt trillingnerven). Årsaken er imidlertid fortsatt ukjent, selv om patofysiologien viser at hypothalamus er en sentral del av årsaken.

Klasehodepine er invalidiserende, enten i perioder, eller ved alvorlige tilfeller året rundt. For å få god behandling er det kritisk å få stilt riktig diagnose så tidlig som mulig, noe som av kapasitetsmessige årsaker er vanskelig. Rask henvisning til en spesialist innenfor hodepine, normalt en nevrolog med spesialkompetanse i hodepine eller et hodepinesenter, er essensielt for alle pasienter med kraftig, langvarig eller syklisk hodepine, som ikke på andre måter lar seg sikkert diagnostisere.

Klasehodepine var tidligere kjent som Hortons hodepine, oppkalt etter den amerikanske nevrologen Bayard Horton (1895–1980) som forsket på sykdommen i mer enn 50 år, ved Mayoklinikken i Minnesota, USA. Han beskrev den imidlertid som «histaminic cephalgia» og mente altså at lidelsen var en hodepine utløst av histaminer.

Det engelske navnet på sykdommen, Cluster Headache, oppsto i 1952, da den amerikanske nevrologen E. Charles Kunkle (1915–2005) registrerte at hodepinen hadde en tendens til å opptre i klaser (klynger). I 1962 ble klasehodepine tatt med i klassifiseringen av hodepineforstyrrelser i ad hoc-komiteen i International Headache Society (IHS).

Manglende offentlig fokus og bevilgninger, for klasehodepine spesielt og hodepine generelt, e

Hva vil Wiki fortelle oss?

Klasehodepine eller clusterhodepine (CH) (av eng. cluster headache) er en kompleks nevrovaskulær lidelse med et distinkt cirkadisk anfallsmønster, eller sagt på en mer tradisjonell måte, en særdeles smertefull hjernelidelse som, i henhold til den internasjonale klassifiseringsstandarden ICHD-3, tilhører gruppen av trigeminal-autonome kefalalgier (TACs).

Klasehodepine er verken migrene eller spenningshodepine, men derimot en grusomt smertefull sykdom i sentralnervesystemet, som blant annet involverer dysfunksjoner i sirkadianrytmen, hypothalamus, kryssnettverket mellom mellomhjernen (diencephalon) og midthjernen (mesencephalon), og det trigeminal-autonome nervesystemet.

Smerten er nesten alltid konsentrert rundt eller (mest typisk) bak det ene øyet, og er alltid ensidig. Men sykdommen utløser også alltid minst ett eller flere autonome symptomer ipsilateralt til smerten. Opphavet til den intense smerten er vaskulær, og skyldes at blodkar i hodet vasodilerer (utvider seg) og trigger smertereaksjoner i hodets 5. hjernenerve – nervus trigeminus (også kalt trillingnerven). Årsaken er imidlertid fortsatt ukjent, selv om patofysiologien viser at hypothalamus er en sentral del av årsaken.

Klasehodepine er invalidiserende, enten i perioder, eller ved alvorlige tilfeller året rundt. For å få god behandling er det kritisk å få stilt riktig diagnose så tidlig som mulig, noe som av kapasitetsmessige årsaker er vanskelig. Rask henvisning til en spesialist innenfor hodepine, normalt en nevrolog med spesialkompetanse i hodepine eller et hodepinesenter, er essensielt for alle pasienter med kraftig, langvarig eller syklisk hodepine, som ikke på andre måter lar seg sikkert diagnostisere.

Klasehodepine var tidligere kjent som Hortons hodepine, oppkalt etter den amerikanske nevrologen Bayard Horton (1895–1980) som forsket på sykdommen i mer enn 50 år, ved Mayoklinikken i Minnesota, USA. Han beskrev den imidlertid som «histaminic cephalgia» og mente altså at lidelsen var en hodepine utløst av histaminer.

Det engelske navnet på sykdommen, Cluster Headache, oppsto i 1952, da den amerikanske nevrologen E. Charles Kunkle (1915–2005) registrerte at hodepinen hadde en tendens til å opptre i klaser (klynger). I 1962 ble klasehodepine tatt med i klassifiseringen av hodepineforstyrrelser i ad hoc-komiteen i International Headache Society (IHS).

Manglende offentlig fokus og bevilgninger, for klasehodepine spesielt og hodepine generelt, er og har vært et universelt problem gjennom flere tiår. Rossi, Little, De La Torre & Palmaro (2018) hevdet nylig, at klasehodepine er den verste smerten som kan påføres et menneske, og han har vitenskapelig støtte for dette utsagnet fra en lang rekke med internasjonale forskere.