Blodtrykket varierer gjennom dagen og påvirkes av ulike faktorer som aktivitet, hvile, følelser og stress. Les om når på døgnet man har høyest blodtrykk og hva som regnes som normale verdier. Utforsk også betydningen av ambulatorisk blodtrykksmåling og hjemmemålinger for å få et klart bilde av blodtrykket ditt.
Innholdsfortegnelse
Blodtrykket er det trykket som blodet utøver mot veggen i blodkarene. Når legen sjekker blodtrykket ditt, er det trykket i pulsårene som måles. Men hva regnes egentlig som normale verdier?
Hva er normalt og høyt blodtrykk?
Grensene for normalt blodtrykk er gjenstand for kontinuerlige diskusjoner. I Norge setter helsemyndighetene grensen for høyt blodtrykk ved 140/90 mmHg. Høyt blodtrykk kalles hypertensjon på det medisinske fagspråket.
Overtrykk og undertrykk
Tallene er uttrykk for trykket i blodårene rett etter et pulsslag (det høyeste tallet) og rett før det neste pulsslaget (det laveste tallet).
Blodtrykk og alder
Blodtrykk øker med alderen. Høyt blodtrykk er arvelig.
Før 60-årsalderen har kvinner lavere overtrykk enn menn, senere er forholdet omvendt.
Se også
Varierer gjennom dagen
Blodtrykket varierer gjennom dagen. Det er helt normalt at blodtrykket svinger kraftig gjennom dagen avhengig av aktivitet. Blodtrykket faller når du slapper av, og det er lavest når du sover. Blodtrykket skal måles når du er i ro og er avslappet, for at resultatet skal bli riktig.
Symptomer på høyt blodtrykk
Du kan ha høyt blodtrykk i flere år uten å merke noe til det, andre kan ha hodepine, tretthet, neseblødning og andre symptomer.
Hvem bør måle blodtrykket sitt?
Leger måler blodtrykk ved svært mange ulike sykdomstilstander fordi det sammen med puls sier noe om sirkulasjonen til pasienten. Friske personer uten spesiell risiko trenger ikke måle blodtrykk, men hvis du er overvektig, røyker eller har andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom bør blodtrykket sjekkes.
Under graviditet måles blodtrykket jevnlig av jordmor eller lege, siden forhøyet blodtrykk kan være et tegn på svangerskapsforgiftning.
Undersøke blodtrykk
Leger, sykepleiere og evt. andre helsefagarbeidere har opplæring i hvordan de skal måle blodtrykk. Det er viktig å følge visse retningslinjer for å få nøyaktige resultater. For eksempel bør du hvile tre til fem minutter før blodtrykket måles. Dersom du har drukket alkohol eller koffein den siste timen før blodtrykket tas, kan det påvirke målingen. Det anbefales også å måle blodtrykket i begge armer for å få et mer nøyaktig bilde.
Personer med gjentatte blodtrykksmålinger over 140/90 mmHg anbefales av Helsedirektoratet å få kartlagt nøyaktig blodtrykksnivå gjennom 24-timers ambulatorisk blodtrykksmåling. Dette innebærer gjentatte målinger av blodtrykket i løpet av et døgn for å få en bedre forståelse av hvordan blodtrykket varierer over tid.
Det er viktig å merke seg at blodtrykket ofte kan være høyere når det måles hos legen på grunn av faktorer som stress eller angst. Dette fenomenet kalles "hvit-frakk-hypertensjon" og kan gi et falsk bilde av blodtrykket. Derfor kan hjemmemålinger eller 24-timers blodtrykksmåling være mer pålitelige for å få et mer nøyaktig bilde av en persons blodtrykksnivå.
Det anbefales også å bruke CE-merkede og kalibrerte blodtrykksapparater for nøyaktige målinger. Hvis du har ditt eget blodtrykksapparat, bør du følge bruksanvisningen og ta det med for kontrollmåling hos legen for å sammenligne resultatene.
Se også
Oppsummering
Blodtrykket varierer gjennom dagen og påvirkes av ulike faktorer som aktivitet, hvile, følelser og stress. Det er viktig å måle blodtrykket i en rolig og avslappet tilstand for å få nøyaktige resultater. Personer med gjentatte blodtrykksmålinger over 140/90 mmHg bør få kartlagt nøyaktig blodtrykksnivå gjennom 24-timers ambulatorisk blodtrykksmåling for å få et klart bilde av hvordan blodtrykket endrer seg over døgnet. Hjemmemålinger kan også være nyttige for å få et mer pålitelig bilde av blodtrykket. Det er viktig å følge retningslinjene for blodtrykksmåling og bruke godkjente og kalibrerte blodtrykksapparater for nøyaktige resultater.
Hva vil Wiki fortelle oss?
Hyperparathyreoidisme er en sykdom der kalsiumnivået i blodet, også kjent som serumkalsium, er for høyt. Ved hyperparathyreoidisme produserer en eller flere av biskjoldbrusk-kjertlene for mye parathormon (PTH). Kjertlene, også kjent som parathyreoidea-kjertlene, er fire små kjertler som ligger på forsiden av halsen ved siden av skjoldbruskkjertelen. Disse kjertlene er ansvarlige for å regulere kalsiumstoffskiftet i kroppen vår.
For å diagnostisere hyperparathyreoidisme utføres en blodprøve for å måle serumkalsiumnivået. En forhøyet verdi indikerer vanligvis hyperparathyreoidisme. Serumkalsiumnivået bør også suppleres med en undersøkelse av parathormonnivået for å bekrefte at hyperkalsemien faktisk skyldes sykdom i parathyreoideakjertlene. Symptomene ved hyperparathyreoidisme kan variere, og mange ganger blir de feilaktig behandlet med antidepressiva.
Benskjørhet (osteoporose) og nyrestensdannelse er vanlige komplikasjoner ved hyperparathyreoidisme. Hyperkalsemi, som er en økning av kalsium i blodet, fører til tap av kalsium fra benvevet og øker risikoen for nyrestensdannelse. Pasienter med hyperparathyreoidisme kan også oppleve hjerte- og karsykdommer, som koronar hjertesykdom og høyt blodtrykk, samt en økt risiko for visse kreftformer som brystkreft, tykktarmskreft og prostatakreft.
Operasjon er den vanligste behandlingen for hyperparathyreoidisme, der det berørte kjertelen eller kjertlene som produserer for mye parathormon blir fjernet. Nyere kirurgiske metoder gjør det mulig å utføre operasjonen som dagkirurgi, med pasienten som reiser hjem samme dag eller dagen etter inngrepet.
