Å finne ut hvem som ringer med skjult nummer kan være frustrerende. Heldigvis finnes det metoder og tjenester som kan hjelpe deg. Les videre for å lære mer.
Innholdsfortegnelse
Å finne ut hvem som ringer med skjult nummer kan være en utfordring, da skjulte numre ikke vises på telefonens skjerm. Dette kan være frustrerende, spesielt når det kommer anrop fra ukjente numre på ugunstige tidspunkter. Heldigvis finnes det noen metoder og tjenester som kan hjelpe deg med å avsløre identiteten til innringeren.
Tjenesten Trapcall
I USA har kunder av AT&T og T-mobile USA muligheten til å bruke en tjeneste som heter Trapcall. Denne tjenesten gir deg informasjon om hvem som ringer, uansett om innringeren har skjult nummer eller ikke. Slik fungerer det: Når noen med skjult nummer ringer deg og du avviser samtalen, vil telefonen din ringe på nytt, og da vil nummeret vises. Dette gjør at du kan se hvem som ringer uten at innringeren får vite at du har sett nummeret. Trapcall kan være spesielt nyttig for de som blir plaget av telefonterrorister. Det er verdt å merke seg at Trapcall tilbyr både gratis og betalte abonnement, hvor de betalte abonnementene gir tilgang til avanserte funksjoner som samtaleopptak og visning av navnet på innringeren.
Søk på nettet
Hvis du står overfor et ukjent nummer og ønsker å finne ut hvem som har ringt, kan du prøve å søke på nettet. En enkel måte å gjøre dette på er å legge inn telefonnummeret i en søkemotor som Google. Ofte vil de første søkeresultatene være sider der andre brukere har advart mot telefonnumrene, spesielt hvis det er snakk om telemarketingfirma eller svindelforsøk. Du kan også prøve å søke etter telefonnummeret på sosiale medier som Facebook, men dette forutsetter at personen har registrert telefonnummeret sitt på sin Facebook-konto. Vær oppmerksom på at hvis personen har et hemmelig nummer, vil disse forsøkene være lite nyttige, og du må ta stilling til om du ønsker å ringe opp igjen eller ikke.
Se også
IP-adresse og anonymitet
På samme måte som et telefonnummer brukes til å identifisere en innringer, etterlates også en IP-adresse når man bruker internett. En IP-adresse fungerer som en identifikator og kan sammenlignes med et telefonnummer. Nettsteder kan se IP-adressen til de som besøker dem for å rute nettsidene til riktig mottaker. Det er imidlertid viktig å merke seg at en IP-adresse alene ikke kan fastslå hvem som faktisk har brukt den. Det er flere faktorer som kan påvirke identiteten knyttet til en IP-adresse, som for eksempel lån av telefon eller bruk av trådløst nett. Mennesker kan også bevisst bytte IP-adresser for å oppnå anonymitet. Derfor er det ikke mulig å fastslå brukerens identitet kun basert på IP-adressen.
For å koble en IP-adresse til en abonnent, slik at man kan finne ut hvem som har brukt den, kan politiet bruke IP-adresse-sporing under etterforskning av kriminalitet. Politiet kan be teleselskaper om informasjon om hvem som har brukt en spesifikk IP-adresse på et gitt tidspunkt. Det er vanlig at teleselskaper oppbevarer slike data kun i en begrenset periode, vanligvis ikke lenger enn 3 uker, av personvernhensyn. Debatten om lagring av IP-adresse-kataloger og dataoppbevaring pågår, og det er ulike synspunkter på hvor lenge koblingen mellom IP-adresse og abonnent bør lagres for å lette etterforskningen av kriminalitet. Datalagringsdirektivet (DLD) pålegger også lagring av IP-adresse-abonnent-koblinger i 6 måneder for etterforskningsformål, men besøkte internettsider trenger ikke lagres.
Det er viktig å merke seg at en IP-adresse alene ikke gir en sikker identifikasjon av en person. Sammen med andre data og informasjon kan IP-adressen bidra til å lokalisere brukeren geografisk, men det kan ikke fastslås med sikkerhet hvem som har brukt en spesifikk IP-adresse.
Økende antall ukjente anrop og svindelforsøk
Mange opplever det som svært irriterende når det ringer fra et ukjent nummer man ikke kjenner igjen. I fjor rapporterte nordmenn hele 42 % flere anrop fra ukjente numre enn året før, og 9 av 10 nordmenn har opplevd at det ringer fra ukjent nummer. Dette problemet forsterkes av svindlere som ringer fra ukjente numre. Det er viktig å være oppmerksom på svindelanrop, spesielt fra utlandet. Land som Kosovo, Papua Ny-Guinea, Tunisia og +44-numre er kjent for å være knyttet til investeringssvindel. Det er derfor viktig å være forsiktig og ikke dele sensitiv informasjon over telefonen med ukjente numre.
Å finne ut hvem som ringer med skjult nummer kan være en utfordring, men det finnes metoder og tjenester som kan hjelpe deg med å avsløre innringerens identitet. Trapcall-tjenesten i USA gir deg muligheten til å se nummeret til en innringer med skjult nummer. Å søke på nettet, spesielt ved hjelp av søkemotorer som Google, kan også gi deg informasjon om ukjente numre. Det er viktig å merke seg at IP-adresser, som etterlates ved internettbruk, ikke alene kan fastslå brukerens identitet. Politiet kan imidlertid bruke IP-adresse-sporing under etterforskning av kriminalitet for å koble en IP-adresse til en abonnent. Det er viktig å være oppmerksom på økende antall ukjente anrop og svindelforsøk, og å være forsiktig med å dele sensitiv informasjon over telefonen med ukjente numre.
Hva vil Wiki fortelle oss?
Å finne ut hvem som ringer med skjult nummer kan være utfordrende, da skjulte numre ikke vises på telefonens skjerm. På samme måte som telefonnummeret til den som ringer kan sees når man mottar et anrop, blir IP-adressen etterlatt når man bruker internett. IP-adressen fungerer som en identifikator og kan sammenlignes med et telefonnummer. Nettsteder, som for eksempel Wikipedia, kan se IP-adressen til de som besøker nettstedet for å rute nettsidene til riktig mottaker.
Selv om IP-adressen etterlates ved internettbruk, er det viktig å merke seg at en IP-adresse alene ikke kan fastslå hvem som faktisk har brukt den. Lignende tilfeller som lån av telefon eller trådløst nett kan også skje med IP-adresser. I tillegg kan mennesker bevisst bytte IP-adresser for å oppnå anonymitet. Derfor er det ikke mulig å fastslå brukerens identitet basert på IP-adressen alene.
For å koble en IP-adresse til en abonnent, slik at man kan finne ut hvem som har brukt den, er det vanlig at politiet bruker IP-adresse-spor under etterforskning av kriminalitet. Politiet kan be teleselskapet om informasjon om hvem som har brukt en spesifikk IP-adresse på et gitt tidspunkt. For å kunne gjøre dette trenger politiet tilgang til en "IP-adresse-katalog" som viser sammenhengen mellom abonnent og IP-adresse. Imidlertid oppbevarer teleselskaper slike data kun i en begrenset periode, vanligvis ikke lenger enn 3 uker, av personvernhensyn.
Debatten om lagring av IP-adresse-kataloger er pågående. Datatilsynet har argumentert for at koblingen mellom IP-adresse og abonnent bør lagres i lengre tid enn 3 uker, spesielt med tanke på etterforskning av kriminalitet. Datalagringsdirektivet (DLD) pålegger også lagring av IP-adresse-abonnent-koblinger i 6 måneder, sammen med informasjon om pålogging og avlogging fra internett. Besøkte internettsider trenger imidlertid ikke lagres.
Det er viktig å merke seg at en IP-adresse alene ikke gir sikker identifikasjon av en person. Sammen med andre data og informasjon kan IP-adressen bidra til å lokalisere brukeren geografisk, men det kan ikke fastslås med sikkerhet hvem som har brukt en spesifikk IP-adresse.
