Les om utviklingen av smarttelefoner i Norge og hvordan de har blitt en uunnværlig del av hverdagen til nordmenn. Utforsk tidlig utvikling, salgsvekst, og utbredelse av smarttelefoner i Norge.
Innholdsfortegnelse
Smarttelefoner har utviklet seg enormt siden de første vellykkede modellene ble lansert på 1990-tallet. I dag er smarttelefonen en uunnværlig del av hverdagen til de aller fleste nordmenn. La oss ta en titt på hvordan smarttelefonen har blitt vanlig i Norge gjennom årene.
Tidlig utvikling av smarttelefoner
En av de første vellykkede smarttelefonene var Nokia 9000 Communicator, lansert i 1996. Denne smarttelefonen kombinerte funksjonaliteten til en personlig digital assistent (PDA) med mobiltelefonen, og var en pioner innen sin tid. Nokia 9000 Communicator fikk begrenset utbredelse på grunn av høy pris og lav båndbredde i mobilnettene.
Salget av smarttelefoner tok først av i Japan på begynnelsen av 2000-tallet, da NTT DoCoMo lanserte smarttelefoner basert på i-mode-teknologien. Denne teknologien ga brukerne tilgang til en spesialversjon av internett, til tross for begrenset båndbredde. I 2001 var det over 40 millioner smarttelefoner i Japan.
Utover på 2000-tallet opplevde Nokia suksess med smarttelefoner basert på operativsystemet Symbian. Nokia N-serien var populær både blant profesjonelle brukere og for underholdningsbruk. I 2007 lanserte Apple sin iPhone-serie, basert på det egenutviklede operativsystemet iOS. Samme år ble den første smarttelefonen basert på Android-operativsystemet lansert av Google. Disse nyvinningene førte til nedgangen av Symbian som operativsystem.
Salgsvekst og utbredelse i Norge
Salget av smarttelefoner har økt dramatisk fra 2007 til 2021. I 2007 ble det solgt 122 millioner smarttelefoner globalt, mens det i 2021 ble solgt over 1,4 milliarder smarttelefoner. I Norge har over 95 prosent av befolkningen en smarttelefon (2021).
I Norge ble det første mobiltelefonnettet opprettet allerede i 1966, men det var først med innføringen av GSM-nettet i 1993 at mobile telefonapparater ble mer rimelige og praktiske for folk flest. Før GSM-nettet var NMT 450 og NMT 900 de dominerende telefonsystemene, men disse hadde begrenset rekkevidde og var ofte fastmontert i biler.
Mobiltelefoni i Norge støtter hele frekvensbåndet med alle operatørers frekvensblokker i 900-båndet, og kan derfor i utgangspunktet brukes hos alle tilbyderne. Selv om mobiltelefoner kan støtte ulike frekvensområder, som dual-band, tri-band eller quad-band, er det fortsatt vanlig å låse telefonen til en bestemt operatør.
I dag er mobildekningen i Norge generelt god, med fiberkabel i bakken som hovedsakelig brukes til samtaler. Mobiltelefoner er også brukt til maskin-til-maskin-kommunikasjon. Det er verdt å merke seg at mobiltelefoner har eksistert siden midten av 1950-tallet, men det var først med introduksjonen av smarttelefoner på 1990-tallet at de virkelig begynte å bli vanlige og tilgjengelige for folk flest.
Se også
Avsluttende tanker
Smarttelefonen har gjennomgått en betydelig utvikling og blitt en nødvendighet i hverdagen til nordmenn. Fra de første vellykkede modellene til dagens avanserte enheter har smarttelefonen revolusjonert måten vi kommuniserer, jobber og underholder oss på. Med stadig økende salg og utbredelse ser det ut til at smarttelefonen fortsatt vil være en uunnværlig del av vår moderne livsstil.
Hva vil Wiki fortelle oss?
Mobiltelefoner har eksistert siden midten av 1950-tallet, og det første mobiltelefonnettet i Norge ble opprettet i 1966. Det var likevel ikke før GSM-nettet kom i 1993 at mobile telefonapparater begynte å få en overkommelig pris og størrelse for de fleste. I tidsperioden før GSM ble tatt i bruk var NMT 450 og etterhvert NMT 900 de dominerende telefonsystemene for mobile telefoner. Telefonene var store og dyre, og de ble fastmontert i bil. Ordet «mobil» er opprinnelig latinsk og betyr «bevegelig», og mobiltelefonen kalles mobil fordi den kan tas med nesten overalt.
Den manuelle VHF mobiltelefontjenesten, OLT, Offentlig Landmobil Telefoni, kom til Norge i 1966. Den første standarden for automatisk mobiltelefon var det felles nordiske systemet NMT 450 (dvs i 450 MHz båndet) som kom i 1981. Tjenesten NMT 900 kom i 1986. Fra midten av 1990-årene ble det vanlig i Europa å sende over 900 MHz, dvs høyere i UHF-båndet. Høyere frekvenser gir større overføringskapasitet, men kortere rekkevidde.
På begynnelsen av 1980-tallet utgjorde batteripakkene til mobiltelefonene 10–20 kg, og de fleste mobiltelefonene var derfor stort sett brukt i kjøretøyer eller fartøyer. På denne tiden eksisterte det kun manuell oppsetting av telefonsamtaler. Samtalene gikk på åpent radiosamband. De fleste mobiltelefonabonnenter var offentlige tjenestemenn, drosjesjåfører, journalister og leger. For å ringe måtte mobiltelefonabonnenten kalle opp den lokale telefonsentralen som så satte opp telefonsamtalen, på en tilsvarende måte som dagens VHF-samtaler på kystradiostasjoner. Inngående samtaler ble ekspedert til den lokale sentralen som foretok oppkall ved hjelp av radioutsending av mobiltelefonabonnentens femsifrede telefonnummer som et sammenhengende tonesignal, slik at mottakerapparatet ringte.
Det første automatiske systemet, NMT 450, ble en umiddelbar suksess. Selv de mest optimistiske prognosene ble sprengt etter kort tid. Spesielt i sentrale strøk var nettet overbelastet og det var vanskelig å få samtaler gjennom. I 1985 var trafikken på 450-nettet i Oslo-området i gjennomsnitt 22 000 samtaler daglig. NMT 900 var i en prosjekteringsfase og man så for seg at en tredobling av kapasiteten i nettet var nødvendig for å dekke behovet. De første delene av NMT 900 systemet ble operative i Oslo-området 2. halvår 1986 og i løpet av 1987 var også Bergen, Trondheim, Stavanger og Haugesund samt hovedveiene mellom disse byene dekket av NMT 900.
