Utforsk vår omfattende test av de 10 beste in-ear hodetelefonene på markedet. Finn ut hvilke ørepropper som gir den beste lydopplevelsen og støydempingen. Oppdag våre anbefalte trådløse ørepropper med støydemping hos GadgetsLand.
Innholdsfortegnelse
De 10 beste øreproppene vi har testet
Skal du ha trådløse ørepropper er forskjellene store. De finnes i mange prisklasser - og med mange ulike kvaliteter. Vi tester de fleste av de viktigste produktene på markedet, og her har vi plukket ut de ti aller beste øreproppene med støydemping.
Proppene i dette utvalget har priser fra knappe 2.000 kroner og opp til omtrent det dobbelte. Vi snakker altså om noen av de dyrere øreproppene på markedet.
Verdt å vite er at det behøver ikke å være så dyrt for å gi deg godlyd. Du kan slippe unna med bare hundrelapper for eksempelvis OnePlus Nord Buds.
Men det er typisk i de øvre prisklassene du finner produktene som kombinerer bra lyd, god støydemping og kompakt formfaktor på aller best måte.
Enkelte av proppene vi har valgt ut har ekstrafunksjoner:
- Skjerm til å styre funksjonene rett på etuiet
- Kabler til å koble til flyets underholdningssystem
- Batteritid og lademetode
Dette er altså klassen for ørepropper «som har alt», men både kvalitet opp mot de aller beste, og hvor fokuset ligger, varierer fra propp til propp.
Vår vurdering av de ti beste helt trådløse øreproppene
True wireless-hodetelefoner begynner å bli vanlige selv i de litt lavere prisklassene. Der er det imidlertid som regel litt tilfeldig hvilke funksjoner som er tatt bort, eller rett og slett bare er dårlige. Jabra Elite 3 har kanskje den beste balansen i prisklassen på den fronten.
Til å begynne med er talelyden helt fenomenal for prisklassen. True wireless er notorisk vanskelig å kombinere med god talelyd, og ved siden av Jabra og Apple er ikke listen over de som lykkes, veldig lang. Heldigvis gir ikke Jabra opp på dette området selv om hodetelefonene er litt billigere, noe som gjør at de kanskje er best i sin prisklasse på akkurat tale.
Med et par billige hodetelefoner går du glipp av enkelte luksusfunksjoner som trådløs lading, muligheten til å ha flere aktive tilkoblinger samtidig og aktiv støydemping. Deler av det sistnevnte er imidlertid inkludert. Til tross for at Elite 3 kun har passiv støyreduksjon (dvs. glorifiserte ørepropper), har de fortsatt en hear through-funksjon som vi ellers bare finner på ANC-hodesett. Det betyr at mikrofonene slipper gjennom omgivelsesstøy slik at du både kan høre deg selv under samtaler og verden rundt deg når du beveger deg rundt i byen. Bra!
Den andre delen av lyden, altså musikken, holder seg innenfor fullt rimelige nivåer. Det er kanskje ikke samme energi og detaljrikdom i høye og lave registre som i dyrere hodetelefoner, men totalt sett får vi en skikkelig godt balansert lydkvalitet med de fleste musikksjangre.
Siden det tross alt er Jabra det er snakk om, får vi også en veldig god passform. Selv om de er noenlunde fuktbeskyttet, sitter de ikke i hundre prosent under altfor svette treningsøkter, men i alle andre stillinger sitter de som et fjell.
Selv om trådløs lading mangler og også det ekstra nivået av byggekvalitet som Jabras dyrere hodesett har i sitt batterietui, får vi likevel en relativt liten og smart sak og en fullt godkjent batterilevetid fra både hodetelefoner og batterietui.
Jabra Elite 3 gir deg den kanskje beste talelyden i prisklassen, men ellers er de ikke best på noe. I stedet er de enormt velbalansert i alle kategorier for å håndtere alt på fullt godkjent nivå. Og så sitter de fantastisk også.
Utviklingen av trådløse hodetelefoner
Utviklingen mot en trådløs fremtid går raskt, og hodetelefoner er intet unntak. Den gamle AUX-utgangen er på god vei til å bli faset ut av mobiltelefonmarkedet, og på bare noen få år har det skjedd store fremskritt innen trådløs ytelse, batterilevetid og lydkvalitet. Denne utviklingen og konkurransen kommer også forbrukerne til gode, ettersom prisene på trådløse hodetelefoner av høy kvalitet stadig presses ned.
AUX-en kommer til å overleve, spesielt i den profesjonelle bransjen. Det er usannsynlig at trådløst kommer til å erstatte kabelen for monitorer, DJ-er og videoredigerere i nær fremtid, ettersom den fortsatt gir den mest pålitelige og øyeblikkelige signaloverføringen. For den vanlige forbruker er det imidlertid på høy tid å gå over til trådløst, hvis du ikke allerede har gjort det!
Se også
True Wireless Hodetelefoner
"True wireless" er trådløse in-ear-hodetelefoner i sin ultimate form, uten kabelforbindelse til telefonen eller mellom de enkelte hodetelefonene. Dette er det hotteste akkurat nå, og nesten alle relevante aktører på forbrukermarkedet tilbyr stadig bedre alternativer i denne kategorien. Derfor er det logisk at ekte trådløse hodetelefoner dominerer listen nedenfor. Her er mine beste tips!
Dikotisk lytting (DL)
Dikotisk lytting (DL) betyr en simultan presentasjon av to ulike lyder, en i hvert øre. Vanligvis benyttes enkle språklyder, som konsonant-vokalstavelser (forkortet CV-stavelser), der to ulike stavelser blir presentert samtidig via hodetelefoner. DL er en vanlig metode i nevropsykologi og eksperimentell psykologi og er blitt brukt i mange forskjellige sammenhenger, for eksempel som komplement til invasive metoder for lokalisering av språkfunksjon ved epilepsi-kirugi (Wada-test), eller i forbindelse med utredning av språkproblemer ved dysleksi. Den regnes i dag som en relativt pålitelig metode for å bestemme hvilken hjernehalvdel (hemisfære), venstre eller høyre, som er dominant for språkfunksjon.
En konsekvens av dette er at DL kan benyttes som et mål på både lokalisering av språkfunksjon til den venstre eller høyre hemisfæren (kalt for hemisfærespesialisering/ språkdominant hemisfære), og som et mål på graden, eller styrken, av en slik hemisfærespesialisering gjennom å sammenligne graden av svarprosent for høyre og det venstre øret mellom individer (det finnes interindividuell variasjon). En annen konsekvens er at preferanse for å rapportere signalet fra høyre respektive venstre øret kan benyttes som en indikator på ulike former av klinisk relevante språkrelaterte avvik i utredning og diagnostikk innenfor for eksempel logopedi.
Den venstre hjernehalvdel er vanligvis den som er språkdominant. Det er anslått at hos 80-90% av høyrehendte personer vil venstre hjernehalvdel være den språkdominante, mens tallet er noe lavere blant venstrehendte personer. De fleste forsøkspersoner gjengir derfor vanligvis flere korrekte stavelser presentert i det høyre øret, sammenlignet med antall korrekte stavelser gjengitt fra venstre øre i DL-testen. Dette kalles for en "høyreørefordel", på engelsk; Right Ear Advantage (REA).
DL har en lang historie i psykologisk forskning, og ble for første gang brukt i 1954 av Donald Broadbent. Han benyttet DL som et mål på hvor mye samtidig innkommende informasjon flygeledere kunne håndtere i sine undersøkelser av oppmerksomhet. Imidlertid er det en modifisert versjon utviklet av Doreen Kimura, som vanligvis benyttes i dag. Kimura presenterte DL som en teknikk for måling av lateralitet (det at en side er mer dominerende enn den andre) i hjernen og kom i 1967 med sin klassiske strukturelle forklaringsmodell for DL.
I en rekke studier har Kenneth Hugdahl og hans gruppe ved Universitetet i Bergen vist at DL te
Hva vil Wiki fortelle oss?
Dikotisk lytting (DL) betyr en simultan presentasjon av to ulike lyder, en i hvert øre. Vanligvis benyttes enkle språklyder, som konsonant-vokalstavelser (forkortet CV-stavelser), der to ulike stavelser blir presentert samtidig via hodetelefoner. DL er en vanlig metode i nevropsykologi og eksperimentell psykologi og er blitt brukt i mange forskjellige sammenhenger, for eksempel som komplement til invasive metoder for lokalisering av språkfunksjon ved epilepsi-kirugi (Wada-test), eller i forbindelse med utredning av språkproblemer ved dysleksi. Den regnes i dag som en relativt pålitelig metode for å bestemme hvilken hjernehalvdel (hemisfære), venstre eller høyre, som er dominant for språkfunksjon.
En konsekvens av dette er at DL kan benyttes som et mål på både lokalisering av språkfunksjon til den venstre eller høyre hemisfæren (kalt for hemisfærespesialisering/ språkdominant hemisfære), og som et mål på graden, eller styrken, av en slik hemisfærespesialisering gjennom å sammenligne graden av svarprosent for høyre og det venstre øret mellom individer (det finnes interindividuell variasjon). En annen konsekvens er at preferanse for å rapportere signalet fra høyre respektive venstre øret kan benyttes som en indikator på ulike former av klinisk relevante språkrelaterte avvik i utredning og diagnostikk innenfor for eksempel logopedi.
Den venstre hjernehalvdel er vanligvis den som er språkdominant. Det er anslått at hos 80-90% av høyrehendte personer vil venstre hjernehalvdel være den språkdominante, mens tallet er noe lavere blant venstrehendte personer. De fleste forsøkspersoner gjengir derfor vanligvis flere korrekte stavelser presentert i det høyre øret, sammanlignet med antall korrekte stavelser gjengitt fra venstre øre i DL-testen. Dette kalles for en "høyreørefordel", på engelsk; Right Ear Advantage (REA).
DL har en lang historie i psykologisk forskning, og ble for første gang brukt i 1954 av Donald Broadbent. Han benyttet DL som et mål på hvor mye samtidig innkommende informasjon flygeledere kunne håndtere i sine undersøkelser av oppmerksomhet. Imidlertid er det en modifisert versjon utviklet av Doreen Kimura, som vanligvis benyttes i dag. Kimura presenterte DL som en teknikk for måling av lateralitet (det at en side er mer dominerende enn den andre) i hjernen og kom i 1967 med sin klassiske strukturelle forklaringsmodell for DL.
I en rekke studier har Kenneth Hugdahl og hans gruppe ved Universitetet i Bergen vist at DL testen i tillegg til å måle språkdominans også måler evne til oppmerksomhet og eksekutivfunksjoner, og at testen er godt egnet til å avdekke svekkelser i disse kognitive funksjonene hos en rekke kliniske grupper, bl.a. dysleksi, ADHD, schizofreni, Parkinsons sykdom, depresjon, multippel sklerose (MS) og epilepsi for å nevne noen eksempler.
