Les om hvorfor forskere advarer om å stole på pulsklokker og aktivitetsmålere. Få mer pålitelige resultater og råd her.
Innholdsfortegnelse
Introduksjon
Pulsklokker og aktivitetsmålere er populære treningsverktøy som kan gi informasjon om puls, aktivitetsnivå, søvnkvalitet og restitusjonsbehov. Disse dataene kan være svært nyttige for å optimalisere trening og prestasjonsevne. Imidlertid slår forskere nå alarm og advarer om at man ikke kan stole på hva pulsklokkene sier. Det hevdes at treningsklokker ikke holder høy nok kvalitet og at målingene de gir kan være unøyaktige og vanskelige å tolke.
Manglende kvalitet og nøyaktighet
Forsker Benedikte Western ved Universitetet i Agder påpeker at treningsklokker og lignende sensorer ikke gjennomgår grundige tester som er nødvendige for å sikre nøyaktige målinger. Dette betyr at man ikke kan være sikker på at man får korrekte data. Western, som selv bruker aktivitetsmålere i sin forskning, påpeker også at det er vanskelig å vite hvordan klokkene beregner tallene de viser. Det er uklart om det er basert på puls over tid, antall skritt eller en kombinasjon av flere faktorer. Uten denne informasjonen blir det problematisk å stole på at klokkene gir korrekt informasjon.
Manglende standard og dokumentasjon
Det påpekes videre at det ikke finnes en fasit på hva som er den beste måten å måle variablene på. Selv forskere er åpne for at de ikke har funnet den beste metoden ennå. Markedsføringen av pulsklokker hevder imidlertid ofte det motsatte, og lover konkret innsikt i optimal leveringsytelse. Men dette stiller Western seg tvilende til, da det ikke er tilstrekkelig dokumentert. Forskere foretrekker å få rådata og analysere resultatene selv, noe som treningsklokkene gjør automatisk. Det er også uklart hvordan faktorer som kjønn, alder, vekt og høyde påvirker beregningene som pulsklokkene gir.
Se også
Begrenset pålitelighet og fokus på motivasjon
En studie utført ved Aberystwyth University i Wales viser at de mest solgte aktivitetsmålerne ikke er presise når det gjelder å måle antall forbrente kalorier. Fitbit Charge 2, en av bestselgerne, overestimerte forbrenningen ved gange med 50 prosent og undervurderte energiforbruket ved løping med 4 prosent. To billigere pulsklokker, Letscom HR og Letsfit, viste også unøyaktige resultater. Forsker Rhys Thatcher ved Aberystwyth University påpeker at aktivitetsmålere og pulsklokker kan være nyttige for motivasjon og progresjon, men at man ikke bør stole blindt på tallene de viser.
Konklusjon
Det er tydelig at det er begrensninger og usikkerheter knyttet til påliteligheten til pulsklokker og aktivitetsmålere. Manglende kvalitetssikring og dokumentasjon, samt unøyaktige målinger, gjør det vanskelig å stole på informasjonen disse enhetene gir. Mens de kan være nyttige som motivasjonsverktøy, er det viktig å være klar over deres begrensninger og ikke basere viktige helse- og treningsbeslutninger utelukkende på dataene fra disse klokkene. For å få mer pålitelige resultater og tolkninger, anbefales det å konsultere profesjonelle og benytte mer nøyaktige måleapparater som er grundig testet for å sikre nøyaktighet.
