Finn ut når det er nødvendig å bruke roaming og hvordan du kan unngå uventede kostnader når du er på reise. Les om hvordan roaming fungerer, hvilke land Roam Like Home-tjenesten dekker, og hvordan du kan bruke kostnadskontroll for utenlandssurfing. Hold deg oppdatert med informasjon om mobilbruk i utlandet og ha en bekymringsfri mobilopplevelse. Les mer på GadgetsLand.
Innholdsfortegnelse
Vi er vant til å bruke mobilen mye, og de fleste ønsker å ta med mobilvanene på ferie uten å være redd for en gigantisk sjokkregning. Det er viktig å være bevisst mobilbruken når du er i utlandet, for vilkårene for mobilbruk er langt fra de samme overalt – og en liten time på en av appene du liker å bruke kan fort koste mer enn du har tenkt.
Hva er egentlig roaming?
Når du reiser utenlands hvor Telia Norge ikke har mobilnett, kan du bruke mobilnettet til en mobiloperatør i det landet du besøker. Dette kalles roaming. All bruk på mobilen i et utenlandsk mobilnett, går under begrepet roaming, mens bruk av mobildata kalles dataroaming.
Et norsk begrep for roaming er "gjesting"; du kan se for deg at du og mobilen din er "på besøk" i mobilnettet hos en operatør i det landet du er i.
Roaming – av eller på?
Tidligere var det mange som slo av roaming-knappen på mobilen i utlandet, nettopp for å ha kontroll over utgiftene knyttet til mobildata. Dette er ikke nødvendig å gjøre overalt lenger, og er ikke alltid den sikreste løsningen heller.
Med Roam Like Home som er inkludert i alle våre mobilabonnement kan du bruke mobilen som hjemme i hele EU, EØS, Storbritannia og Sveits – uten å betale noe ekstra. Det er når man befinner seg utenfor disse landene at det gjelder å følge nøye med på mobilbruken.
Se også
Les meldingene du mottar når du kommer til et annet land
Du har rett på informasjon om priser for mobilbruk i utlandet. Den første meldingen du mottar på mobilen når du ankommer et land, er en melding som ønsker deg velkommen til landet, og som opplyser om prisene for mobilbruk i dette landet.
Meldingene du mottar vil gi informasjon om mulighet for mer databruk. Meldingene vil variere fra land til land.
Bruk kostnadskontroll i land utenfor EU/EØS
I hvert abonnement har vi noe som heter Kostnadskontroll, som gjelder for utenlandssurfing utenfor EU/EØS. Dette er en tjeneste som aktiveres automatisk når du begynner å bruke datatrafikk i utlandet, og som sperrer databruken når du passerer en bestemt grense. Denne grensen avhenger av abonnement og hvor i verden man reiser.
Det er to former for kostnadskontroll:
- Daglig kostnadskontroll: Starter når du begynner å bruke data i det nye landet og er oppad begrenset til mellom 39 og 50 kroner per dag. Når du nærmer deg grensen for forbruk, vil du motta en melding og en forespørsel om du vil kjøpe mer data. Gjelder blant annet i Tyrkia, USA, Thailand, Brasil.
- Månedlig kostnadskontroll: Starter når du begynner å bruke data i det nye landet og er oppad begrenset til mellom 300 og 500 kroner per måned. Når du nærmer deg grensen for forbruk, vil du motta en melding og en forespørsel om du vil kjøpe mer data. Gjelder blant annet i Australia, Canada, Japan, Mexico.
Mobildata i utlandet kan være tryggere
Til tross for de potensielt høye utgiftene er det sikrere å bruke internett via mobildata enn å koble seg til åpne WiFi-nettverk. Uvedkommende kan i verste fall få tilgang til telefonen eller dataene dine via en usikret WiFi-tilkobling.
Bruker du mobildata er du på en kryptert tilkobling som ikke er like utsatt som et åpent WiFi-nettverk. Derfor er det viktig å vurdere risikoen og ta forholdsregler når du er i utlandet.
Roaming er en viktig funksjon for å opprettholde tilkobling og kommunikasjon når du er utenfor ditt eget mobilnettverk. Ved å være bevisst på prisene og følge kostnadskontrollregler kan du unngå uventede utgifter og ha en mer bekymringsfri mobilopplevelse når du er på reise.
Se også
Hva vil Wiki fortelle oss?
Samtrafikk (engelsk: Interconnection) er teleselskapenes trafikk seg imellom, og er nødvendig for at telekunder skal kunne ringe til kunder hos andre teleleverandører. Samtrafikk betegner normalt teletrafikk mellom nett, f.eks mellom Telenors og BaneTeles nett i Norge. I land som praktiserer adgang til mobilnett for konkurrerende videreselger eller virtuell operatør, vil samtrafikk også omfatte trafikk mellom teleselskaper i samme nett.
I noen land er prisene på samtrafikken regulert, i andre land tillates det at prisene settes gjennom kommersiell forhandling og kan variere mellom de ulike teleselskapene i grossistmarkedet for samtrafikk. Ofte må teleselskap med sterk markedsposisjon tilby samtrafikk til enten kostnadsorienterte grossistpriser («kost-pluss»), eller til grossistpriser tilsvarende sluttbrukerpris minus normalavkastning («pris-minus»).
Samtrafikk er en helt nødvendig forutsetning for konkurranse i telemarkedet – uten samtrafikk vil ikke kunder hos ulike teleselskap kunne kommunisere. Det er derfor i de fleste teleselskaps interesse å forhandle fram avtaler om samtrafikk, fordi tjenestene fra et nettverksøkonomisk perspektiv blir verdiløse uten samtrafikk. Uten samtrafikk ville kundene samlet seg rundt en teleleverandør. EU har vært en pådriver for regulert, lovpålagt plikt til å oppnå samtrafikk. I USA var det fra 1990-tallet ikke pålagt samtrafikk, og mange abonnenter hadde store problemer med å ringe mellom delstater. De er en utbredt oppfatning at dette på mobilområdet var en av årsakene til at dette markedet utviklet seg langsommere i USA enn Europa.
Typer av samtrafikk
Det er tre typer av betalt samtrafikk mellom teleselskaper i samme eller ulike telenett, og som prisreguleres i mange land:
Det grensesnittet hvor signalet for tale eller data overføres fra et teleselskap og over til et annet, kalles samtrafikkpunktet. Siden man generelt kan anta at to teleselskaper sender like mye trafikk til hverandre i begge retninger (hvert selskap har like mye inngående som utgående trafikk), har det av praktiske årsaker blitt vanlig å oppkreve betaling bare ved terminering, og ikke ved originering. Det er også mulig å fjerne samtrafikkbetalingen fullstendig, og la hvert teleselskap ta betalt for tellerskritt fra sine kunder med trafikkstrømmene som en innbakt kostnad – såkalt «Bill-and-keep»-regulering.
Dersom hvert selskaps samtrafikkpriser var helt like, ville samtrafikkbetaling bare blitt et unødvendig bytte av penger, gitt at hvert selskap har like mye inngående som utgående trafikk. Men mange land tillater ulike samtrafikkpriser for ulike selskap, eksempelvis ved å la små selskap og utfordrere ta høyere pris og dermed motta en netto pengeoverføring fra sine konkurrenter, for å sikre at nykommeren vokser og man oppnår konkurranse i markedet.
Regulering av samtrafikk
Hvert teleselskap har et reelt monopol på samtrafikken i sitt nett eller sin kundegruppe, fordi kunden til enhver tid bare kan sende eller motta signalene hos sin leverandør. Derfor er samtrafikk et område av telereguleringen hvor normalt alle tilbyderne blir regulert, uavhengig av deres størrelse.
De fleste land i verden regulerer i dag adgangen til samtrafikk, fordi dette er en forutsetning for at telenettene skal ha praktisk verdi for brukerne. Derimot er ikke prisene på samtrafikk regulert i alle land. I den pågående revisjonen av telereguleringen i EU er det under forberedelse et direktiv som gir anbefalinger om like termineringspriser mellom tilbyderne i mobilmarkedet, med anbefalte regler for hvor raskt ulike priser gradvis skal trappes ned. Dessuten ønsker EU-kommisjonen at teleoperatørene i Europa skal ha mest mulig like samtrafikkpriser også på tvers av land:
Den 7. mai 2009 vedtok Kommisjonen dette i en anbefaling til teleregulatørene i hele EØS-området:
I mange EU-land, og i Norge, tas det betalt for samtrafikk mellom teleselskapene, og det er regulert retningslinjer for i hvilken grad selskapene kan ta ulike samtrafikkpriser. Målet er bærekraftig konkurranse med like samtrafikkpriser hvor ingen «subsidieres» av sine konkurrenter – i Norge ble derfor tilbydernes samtrafikkpriser for fasttelefoni harmonisert fra 2006, mens samtrafikkprisene for mobiltelefoni skal harmoniseres skrittvis og fullføres etter 2010.
Se også
Referanser
Eksterne lenker
